Pensjonsordbok
Synes du pensjon er vanskelig å forstå? Du er ikke alene. Vi har laget en pensjonsordbok som kan hjelpe deg!
Aldergrensen følger den stillingen du er tilsatt i og er det tidspunktet du må slutte i stillingen.
De fleste stillinger har en aldergrense på 70 år. Du må ikke forveksle aldergrense med pensjonsalder, som forteller når du kan gå av med pensjon.
Du kan søke arbeidsgiveren din om å stå i stilling lengre enn aldergrensen, men du har ikke krav på å fortsette.
Noen stillinger har lavere aldergrense enn 70 år, vi sier at de har særaldersgrense. Særaldersgrenser finner vi som oftest i yrke hvor det blir stilt særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år har ikke lenger plikt til å slutte i stillingen ved særaldersgrensen. De kan jobbe frem til den alminnelige aldersgrensen på 70 år. De har altså rett til å fratre ved aldersgrensen, men ikke pliktig.
Dersom du går fra en stilling med høy aldergrense til en stilling med lav aldersgrense, kan du på visse vilkår ha rett til pensjon fra den lave aldersgrensen.
Alderspensjon er det du skal leve av når du slutter å jobbe.
Født i 1963 eller senere:
Stortinget vedtok i 2019 en ny ordning for offentlig tjenestepensjon. Alle som er født i 1963 eller senere, tjener opp til ny offentlig tjenestepensjon fra 2020. Du får opptjening etter de nye reglene fra 2020 og beholder samtidig opptjeningen til alderspensjon fra den gamle ordningen.
Født i 1962 eller tidligere:
Dersom du er født i 1962 eller tidligere har du pensjon etter de gamle reglene. Her kommer alderspensjon fra Pensjonskassen for fylkene i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. De fleste kan ta ut alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. For å få pensjon fra fylte 67 år, er det et vilkår at du også tar ut alderspensjon fra folketrygden. I noen yrker er det særaldersgrenser, det kan du lese mer om under A -lavere aldersgrense.
Endringen i reglene fra 2020 påvirker ikke medlemskapet i Pensjonskassen for fylkene. Du tjener fortsatt opp pensjon fra første krone. Det er heller ingen endring i hvor mye – eller hvordan – medlemsinnskuddet på to prosent blir trukket.
Grunnprinsippet er at den totale alderspensjonen du får er bygd på all opptjeningen gjennom årene som medlem i folketrygden.
- I folketrygden begynte alleårsregelen å gjelde fra 1. januar 2011.
Det betyr at dess lenger du jobber, desto mer pensjon tjener du. Besteårsregelen, hvor pensjonen blir beregnet ut fra de 20 årene med høyest lønn, blir faset ut.
Alleårsregelen gjelder kun alderspensjon, og ikke andre pensjonsytelser.
Gradvis innføring i folketrygden
De nye opptjeningsreglene i folketrygden skal fases gradvis inn, slik:
- Født i 1953 eller tidligere
Du vil tjene pensjon på samme måte som før pensjonsreformen. Du får utregnet pensjon ut fra de 20 årene hvor du har hatt høyest lønn – den såkalte besteårsregelen. Mer detaljert beregnes høyeste lønn i forhold til grunnbeløpet det enkelte år.
- Født i 1954 – 1962
Du vil tjene pensjon delvis etter alleårsregelen og delvis etter besteårsregelen.
- Født i 1963 eller senere
Din alderspensjon fra folketrygden blir bare tjent etter alleårsregelen. Regelen får tilbakevirkende kraft, slik at alt du har jobbet kommer inn under denne regelen.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt i perioder en på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.
Bistanden kan bestå av arbeidsrettet tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.
For deg som er født i 1962 eller tidligere, er AFP i offentlig sektor en tariffestet førtidspensjonsordning, som gir mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon i tiden mellom fylte 62 og 67 år.
AFP var opprinnelig en ordning for å gi ansatte i slitsomme yrker mulighet til å gå av med pensjon tidlig. I 2011 ble AFP i privat sektor erstattet med en livsvarig ytelse som også er grunnlag for ny AFP i offentlig sektor.
For deg født i 1963 og senere vil det bli en helt ny livsvarig AFP-ytelse. Pr. november 2023 foreligger det ikke noe endelig lovforslag for ny offentlig AFP.
Barnepensjon er en pensjon som blir betalt ut til barn under 20 år dersom en av foreldrene dør og forelderen var medlem hos Pensjonskassen for fylkene. Dersom et barn mister begge foreldrene, og de er medlem hos oss, har barnet rett til barnepensjon etter begge foreldrene.
Dersom du som pensjonist forsørger barn under 18 år, kan du ha krav på tillegg i pensjonsutbetalingen.
Barnetillegg ved AFP
For deg født 1962 eller tidligere:
- Hvis du får tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 til 67 år, kan du få barnetillegg i pensjonsutbetalingen i denne perioden. Du kan ikke få barnetillegg før 65 år.
- For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full medlemstid. Er pensjonen beregnet etter kortere enn full medlemstid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning.
- Barnetillegget stanser måneden etter barnet fyller 18 år og kan ikke forlenges.
Barnetillegg ved alderspensjon
For deg født 1962 eller tidligere:
- For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full medlemstid. Er pensjonen beregnet etter kortere enn full medlemstid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning.
- Barnetillegget stanser måneden etter barnet fyller 18 år og kan ikke forlenges.
For deg født 1963 eller senere
- Hvis du har særalderspensjon/tidligpensjon gjelder det samme som for de født i 1962 eller tidligere.
- Hvis du har alderspensjon for opptjening før 1. januar 2020 gjelder det samme som over, men du får tidligst utbetalt barnetillegg måneden etter du fyller 65 år.
- Hvis du har alderspensjon for opptjening fra 1. januar 2020 får du ikke barnetillegg.
Barnetillegget skal ikke samordnes med ytelser fra folketrygden.
Barnetillegg ved uførepensjon
For hvert barn som du forsørger, får du et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan ikke overstige 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.
Barnetillegget blir redusert dersom du ikke har full opptjeningstid eller hel uførepensjon. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert medlemstid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Barnetillegget stanser måneden etter at barnet fyller 18 år.
Basispensjon danner grunnlaget for beregning av alderspensjonen fra folketrygden.
Basispensjon er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon før levealdersjustering (Se mer informasjon om levealderjustering).
Dette gjelder dem som er født i 1962 eller tidligere.
Besteårsregelen er den gamle opptjeningsmodellen i folketrygden, hvor pensjonen blir beregnet ut fra de 20 årene du har hatt høyest lønn i forhold til grunnbeløpet det enkelte år. Besteårsregelen skal gradvis fases ut, men gjelder fortsatt for noen årskull.
- Født i 1953 eller tidligere
Du vil tjene pensjon på samme måte som før pensjonsreformen. Du får beregnet pensjon ut fra besteårsregelen.
- Født i 1954 – 1962
Du vil tjene opp pensjon delvis etter besteårsregelen og delvis etter alleårsregelen.
- Født i 1963 eller senere
Din alderspensjon fra folketrygden blir bare tjent etter alleårsregelen.
Betinget tjenestepensjon er en ytelse som kommer i tillegg til alderspensjon. Ordningen gjelder dem som er født i 1963 eller senere.
De som er født i 1963 eller senere og som ikke fyller kravene til AFP vil ha rett til en alternativ ytelse kalt betinget tjenestepensjon. For dem som er født i 1963 eller senere blir AFP en viktig del av tjenestepensjonen fra Viken pensjonskasse, men siden ikke alle vil få AFP er betinget tjenestepensjon en ytelse som kommer i steden.
Betinget tjenestepensjon kommer i tillegg til alderspensjonen og er livsvarig.
Opptjening til betinget tjenestepensjon begynner 1.1.2020 og gjelder medlemmer i Pensjonskassen for fylkene født i 1963 og senere. Du kan tjene opp retten frem til og med måneden du fyller 62 år, og starte uttak av betinget tjenestepensjon når du er mellom 62 og 70 år.
Reglene for betinget tjenestepensjon er vedtatt, men vil bli vurdert på nytt når reglene for AFP blir endelig avklart.
Bruttopensjon er pensjon beregnet på bakgrunn av medlemskapet i Viken pensjonskasse før eventuell samordning med folketrygden og andre samordningspliktige ytelser. Denne ordningen gjelder medlemmer som er født i 1962 eller tidligere.
Bruttopensjon er benevningen vi benytter om offentlig tjenestepensjon som er tjent opp frem til 2020 og som gir en viss prosent av pensjonsgrunnlaget samlet fra folketrygd og tjenestepensjon.
I bruttopensjonsordningen utgjør folketrygden og tjenestepensjonen til sammen omkring 66 prosent av sluttlønnen, før levealderjustering, og gjelder dersom du har full opptjening i tjenestepensjonen.
Delingstallet forteller hvor mange år en person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.
Både alderspensjon i folketrygden og alderspensjon i Viken pensjonskasse skal levealdersjusteres. Det betyr at pensjonen din skal fordeles på antall år årskullet ditt er forventet å leve. Dersom du tjener opp alderspensjonen i folketrygden etter ny modell, blir det gjort ved å dele pensjonsbeholdningen din på et såkalt delingstall.
Delingstall – et eksempel
Delingstallet forteller hvor mange år en person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon. Er du født i 1961, er det beregnet at du kan få følgende delingstall:
62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år
20,06 19,25 18,43 17,62 16,81 16,01
Dersom du har en pensjonsbeholdning på 4 millioner kroner når du fyller 62, får du utbetalt en årlig pensjon på 199 402 kroner (4 000 000 / 20,06).
Hvem gjelder delingstall for?
Delingstallet gjelder for beregning av pensjon fra folketrygden slik:
- Dersom du er født i 1963 eller senere, vil du tjene opp all alderspensjon i folketrygden etter alleårsregelen.
- Dersom du er født i årene 1954 til 1962, vil du tjene opp alderspensjon i folketrygden delvis etter den gamle besteårsregelen og delvis etter den nye alleårsregelen.
- Delingstall gjelder ikke for deg som er født i 1953 eller tidligere. Det betyr at du fortsatt vil tjene opp pensjon i folketrygden etter besteårsregelen.
Delingstallet gjelder også for beregning av alderspensjon, AFP og betinget tjenestepensjon fra Viken pensjonskasse for dem som født i 1963 eller senere.
SSB beregner forventet levealder
NAV utarbeider prognoser for delingstall. Statistisk sentralbyrå regner ut endelige delingstall for uttaksaldre mellom 62 år og 75 år innen 1. juli i det året et årskull fyller 61 år. Dette er likt for kvinner og menn og alle yrkesgrupper.
Delingstallet er fastsatt nøytralt. Det betyr at den totale pensjonen du kan forvente å få utbetalt gjennom livsløpet ikke vil bli påvirket av tidspunktet du velger å ta ut pensjonen din.
Etterlattepensjon er en pensjon som blir betalt ut til de gjenlevende dersom et medlem dør.
Når et medlem i Pensjonskassen for fylkene dør, kan ektefelle, barn eller registrert partner ha rett til etterlattepensjon
Hvert år når skatteoppgjøret foreligger, foretar vi et etteroppgjør. Det betyr at vi kontrollerer om du har fått utbetalt rett AFP det aktuelle året.
Hvis det viser seg at din faktiske inntekt, etter at du gikk av med pensjon, avviker med mer enn 30 000 kroner fra den inntekten pensjonen er regnet ut etter, fastsetter vi en ny pensjonsgrad. Du får da enten etterbetalt pensjon, eller må tilbakebetale dersom du har fått for mye utbetalt.
Dersom inntekten som ble brukt ved beregning av uførepensjon, avviker fra inntektopplysningene fra skatteoppgjøret, vil det bli et etteroppgjør.
Etteroppgjøret skal skje etter at skatteopplysningene for det aktuelle året foreligger.
Dersom etteroppgjøret viser at du har fått for mye utbetalt i uførepensjon, vil du få et krav om å tilbakebetale. Har du fått for lite utbetalt, får du etterbetalt uførepensjon.
Folketrygden er en støtteordning for personer som bor eller jobber i Norge – eller som tidligere har bodd eller jobbet i Norge.
Folketrygden er grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge automatisk er medlem av folketrygden.
Mesteparten av folketrygden blir administrert av arbeids- og velferdsetaten (NAV).
Pensjonen din skal fordeles på den mengden år årskullet ditt forventes å leve.
Det betyr at størrelsen på pensjonen din blir påvirket av hvor gammel du er når du velger å ta ut pensjon, og hvor gammel det blir forventet at årskullet ditt blir i gjennomsnitt. Dette prinsippet blir kalt «levealderjustering»
Forholdstall – et eksempel
Er du født i 1960 er det beregnet at du får følgende forholdstall:
62 år 1,390
63 år 1,334
64 år 1,277
65 år 1,220
66 år 1,164
67 år 1,108
Som oversikten viser, er forholdstallet ditt avhengig av når du tar ut pensjonen din. Dess lenger du venter med å ta ut pensjon, desto lavere blir forholdstallet – og din årlig pensjon blir høyere. Det er fordi pensjonen du har tjent opp, skal utbetales over færre år. Pensjonen utbetales uansett livsvarig.
Hvem gjelder forholdstall for?
- Alle som har offentlig tjenestepensjon
- Alle som er født i årene 1943 til 1962, og som tjener opp pensjon i folketrygden helt eller delvis etter besteårsregelen.
Fastsetting av forholdstall
NAV utarbeider prognoser for forholdstall. Endelig forholdstall for uttaksaldre fra 62 år til 75 år blir fastsatt innen 1. juli det året et årskull fyller 61 år. Forholdstall er like for kvinner og menn og ulike yrkesgrupper.
Garantipensjon er en garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden som blir gitt til dem som har lav eller ingen opptjening til inntektpensjon. Du kan lese mer om garantipensjon på www.nav.no.
Er du født til og med 1958 har du en individuell garanti. Det betyr at du kan få et garantitillegg for å sikre en samlet alderspensjon fra folketrygden og Viken pensjonskasse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. (les mer under individuelle tillegg)
Grunnbeløpet i folketrygden, som vi ofte kaller G, blir justert en gang i året og er 118 620 kroner per 01.05.2023.
Grunnbeløpet blir fastsatt av Stortinget hvert år i takt med forventet lønns- og prisutvikling. Dette skjer vanligvis i juni måned og får tilbakevirkende kraft fra mai.
Størrelsen på grunnpensjonen fra folketrygden er betinget av sivilstand og hvor lenge du har vært medlem i folketrygden.
Beregningen av grunnpensjon tar utgangspunkt i grunnbeløpet i folketrygden.
Størrelsen på grunnpensjonen er betinget av hvor lenge du har vært medlem i folketrygden og om du er gift/samboer eller enslig (folketrygdloven § 3-2).
I noen ytelser som alderspensjon for medlem født 1962 og tidligere og enkepensjon beregner vi samordningsfradrag for grunnpensjon fra folketrygden. Les mer om samordning med grunnpensjon på www.nav.no.
Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger, som er født i 1958 eller før, er sikret at de får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget når de fyller 67 år. For å få 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, må du ha full opptjeningstid på 30 år.
Er du født til og med 1958 har du en individuell garanti. Det innebærer at du får det som blir kalt et garantitillegg for å sikre en samlet alderspensjon fra folketrygden og Viken pensjonskasse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Vilkåret er at du har full opptjening. Har du ikke full opptjening, kan samlet utbetaling bli lavere enn 66 prosent – selv med garantitillegg.
Vi beregner garantitillegg som om du tar ut alderspensjon fra folketrygden og Viken pensjonskasse til samme tid. Om du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du tar ut tjenestepensjonen, så kan samle utbetaling bli lavere enn 66 prosent, uavhengig om du får garantitillegg eller ikke.
Er du født i årene 1959–1962 har du også individuell garanti. Men her blir garantitillegget trappet gradvis ned, slik at du ikke er garantert 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i pensjon. Nedtrappingen skjer gradvis med 10 prosentpoeng per årskull. Det betyr at du som er født i 1959 får 90 prosent og du som er født i 1962 får 60 prosent av garantitillegget.
Garantitillegget for årskullene 1959-1962 blir også avkortet dersom du ikke hadde full opptjening i Viken pensjonskasse før 01.01.2011. Hvis du hadde mindre enn full opptjening før 01.01.2011, blir garantitillegget avkortet med forholdet mellom tjenestetid før 01.01.2011 og full tjenestetid.
Er du født i 1963 eller senere er du ikke omfattet av noen individuell garanti.
Med inntektsevne mener vi evnen til å utføre inntektsgivende arbeid. Uttrykket blir brukt når vi skal beregne uføregrad ved uførepensjon.
Inntektsgrensen er den årlige inntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert.
Inntektsgrensen er beløpet som tilsvarer arbeidsinntekten du kan ha før uførepensjonen din blir redusert. Hvis du tjener mer enn inntektsgrensen, beregner vi et fradrag i uførepensjonen for den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen. Inntektsgrense ble innført i 2015, da det kom nytt regelverk for uførepensjon.
Inntektsgrensen blir satt individuelt. Det betyr at du får vite hvilken inntektsgrense som gjelder for deg når du får innvilget midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra oss. Inntektsgrensen din blir regulert med lønnvekst fra 1. mai hvert år.
Inntektsgrensen blir beregnet ut fra forventet inntekt. Hvis du har uføretrygd fra folketrygden, vil du få lagt til en friinntekt på 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).
Eksempel
Fredrik har 60 prosent uførepensjon fra Viken pensjonskasse og 60 prosent uføretrygd fra NAV. Han fortsetter i delvis stilling og har en forventet inntekt på 200 000 kroner. I og med at Fredrik har uføretrygd fra folketrygden, får han et fribeløp på 40 prosent av G i tillegg. Hvis G er 118 620 kroner, vil 40 prosent av G være 47 448 kroner. Fredriks inntektsgrense er forventet inntekt pluss fribeløpet, altså 200 000 + 47 448 = 247 448 kroner.
Endring av inntektsgrensen
Hvis du har gradert uførepensjon, kan du i noen tilfeller få fastsatt ny inntektsgrense.
Alderspensjonen skal levealdersjusteres slik at den enkeltes pensjon blir justert for endringer i befolkningens levealder. Da bruker vi justeringstall.
Justeringstallet blir fastsatt ulikt for ulike årskull:
- For årskull fra og med 1943-kullet til og med 1953-kullet tilsvarer justeringstallene de forholdstallene som er fastsatt av NAV.
- For årskullene fra og med 1963-kullet blir justeringstallet beregnet med utgangspunkt i delingstall fastsatt av NAV. Justeringstallene er delingstall dividert med 13,42.
- For årskull fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet benyttes justeringstall etter begge punktene over.
For deg født 1954 eller senere
For deg som er født i 1954 eller senere er det justeringstall som skal levealdersjustere tjenestepensjonen.
Alderspensjonen fra Viken pensjonskasse skal samordnes og levealdersjusteres med nye folketrygdregler i samme grad som disse innfases. I den forbindelse blir delingstallene omregnet til det som kalles justeringstall. Justeringstall er basert på folketrygdens forholdstall og delingstall.
Forholdstall blir brukt for å levealdersjustere pensjon som stammer fra gamle folketrygdregler, og delingstall blir brukt for å levealdersjustere pensjon som stammer fra nye folketrygdregler.
Pensjonen du har tjent opp skal fordeles på antall år årskullet ditt forventes å leve. Dette blir kalt levealderjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
- Alle som er født i 1943 eller senere vil få alderspensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både for folketrygden og offentlig tjenestepensjon.
- Offentlig AFP skal ikke levealdersjusteres, dette skjer først ved overgang til alderspensjon ved fylte 67 år (gjelder hvis du er født 1962 eller før).
- Særalderspensjon skal ikke levealdersjusteres før ved overgang til alderspensjon ved fylte 67 år.
- Hvis du er født 1963 eller senere, kan du ta ut vanlig alderspensjon før fylte 67 år. Da skal den levealdersjusteres.
- Uførepensjon skal ikke levealdersjusteres, heller ikke uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger i folketrygden. Men ved 67 år blir ytelsene omregnet til alderspensjon og den skal levealdersjusteres.
Hvorfor levealderjustering?
Folk blir stadig eldre, og gjentatte år med pensjon gir økte pensjonskostnader. Samtidig blir det stadig færre yngre arbeidstakere som skal finansiere pensjonsordningene gjennom å betale skatt. Levealderjusteringen er innført for å redusere denne kostnadsøkningen og for å stimulere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.
Beregnet forventet levealder
Innen juli det året et årskull fyller 61 år, regner Statistisk sentralbyrå (SSB) ut kullet sin forventede levealder. SSB skiller her ikke på kvinner og menn og heller ikke på ulike yrkesgrupper. Levealderjusteringen påvirker størrelsen på den årlige pensjonsutbetalingen, ikke hvor lenge du får utbetalt pensjon – den varer livet ut. Lever du lenger enn den forventede levealderen for ditt årskull, får du altså fortsatt utbetalt alderspensjon.
Levealderjusteringen gjør at pensjonen kan bli mindre enn 66 prosent av sluttlønnen selv om man har full opptjening. Det er derfor vedtatt at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger som er født i 1958 eller tidligere skal få en individuell garanti.
Den individuelle garantien blir trappet ned fra 1959 – 1962 årskullet. Er du født 1963 eller senere har du ingen individuell garanti.
Det er ingen minstegrense for å bli medlem i Pensjonskassen for fylkene. Det betyr at du blir medlem dersom du jobbe hos en arbeidsgiver som har avtale med oss fra første krone. Dette gjelder fra 21.06.2013. Tidligere var det andre minstegrenser.
Reglene om nedgang i lønn gjelder for beregning av alderspensjon og AFP for personer født 1962 eller tidligere, og beregning av alderspensjon for opptjening før 2020 for personer født 1963 eller senere.
Dersom du har gått ned til et lavere lønnsnivå i løpet av den tiden du vært medlem i Viken pensjonskasse, kan dette påvirke størrelsen på alderspensjonen din.
Når vi beregner pensjonen, tar vi likevel hensyn til at lønnen var høyere på et tidligere tidspunkt.
Pensjonen blir dermed beregnet ut fra både:
- opptjeningstid før nedgang i lønn
- opptjeningstid etter nedgang i lønn
Full opptjeningstid hos oss er 30 år. Dersom den faktiske opptjeningstiden er lengre enn dette, ser vi bort fra den delen av opptjeningstiden som gir det laveste pensjonsgrunnlaget.
Dersom du rakk å oppnå full opptjeningstid før lønnen gikk ned, vil du derfor få hele pensjonsgrunnlaget regne ut fra den høyeste lønnen.
Pensjonsgrunnlaget, og dermed virkningen av en eventuell nedgang i lønn, blir først beregnet når du blir pensjonert.
Alle bedrifter i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning til sine ansatte. Lov om obligatorisk tjenestepensjon stiller visse minstekrav til hvordan pensjonsordningen skal være utformet. Selve ordningen må være ytelsespensjon, innskuddspensjon eller hybridpensjon.
Obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006.
Offentlig sektor er ikke omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon, men følger egne lover eller tariffavtaler.
Hva har opptjeningstiden å si for pensjonen?
Opptjeningstiden er et viktig element i beregningen av disse ytelsene:
- Alderspensjon for medlem født i 1962 eller tidligere
- AFP for medlem født i 1962 eller tidligere
- Alderspensjon opptjent før 2020 for medlem født i 1963 eller senere
- Uførepensjon
- Etterlattepensjon
Disse ytelsene blir beregnet etter hver enkelt sin opptjeningstid i Pensjonskassen for fylkene. Vi reduserer pensjonen dersom denne tiden er kortere enn full opptjeningstid. Dersom full opptjeningstid er 30 år, reduserer vi pensjonen med 1/30 for hvert år du mangler på 30 år.
Den tiden du har vært medlem i Pensjonskassen for fylkene og andre offentlige tjenestepensjonsordninger innenfor overføringsavtalen blir kalt opptjeningstid eller tjenestetid.
Opptjeningstiden eller tjenestetiden vil normalt være den tiden du har jobbet i en offentlig stilling og har betalt pensjonsinnskudd. Full opptjeningstid er for de fleste 30 år.
Du får også opptjeningstid om du jobber etter aldersgrensen.
Fra 2020 gjelder nye regler for dem som er født i 1963 eller senere, som fra da sparer til alderspensjon i en pensjonsbeholdning.
Du får opptjening fra første dag du jobber uavhengig om du har jobbet heltid eller deltid.
Dersom du jobber etter fylte 67 år vil også denne opptjeningstiden være pensjonsgivende.
Fra 2020 gjelder nye regler for dem som er født i 1963 eller senere, som fra da sparer til alderspensjon i en pensjonsbeholdning.
Pensjonskassen for fylkene er med i overføringsavtalen. Overføringsavtalen er inngått mellom Statens pensjonskasse og de andre pensjonsleverandørene av offentlige tjenestepensjon i norske kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger.
Overføringsavtalen sørger for at du bygger videre på opptjening av pensjonsrettighetene dine om du skifter jobb innen offentlig sektor.
Har du tidligere opptjent pensjonsrettigheter i andre offentlige ordninger, vil disse bli overført til den siste og utbetalende pensjonsordningen når du pensjonerer deg. Beregning og utbetaling av pensjon skjer etter reglene i siste pensjonsordning.
Medlemskap i private pensjonskasser eller forsikringsselskaper er ikke omfattet av denne ordningen. Hvis du skal begynne i en ny jobb i privat sektor, opphører derfor medlemskapet ditt hos oss.
Fra 2020 gjelder nye regler for dem som er født i 1963 eller senere, som fra da sparer til alderspensjon i en pensjonsbeholdning.
Dersom du er alderspensjonist eller mottar AFP etter fylte 65 år og blir engasjert på pensjonistvilkår, det vil si at du får pensjonistlønn, beholder du som hovedregel pensjonen fra oss uten reduksjon. Dette gjelder uavhengig av hvor mye du tjener.
Dersom du har AFP beregnet etter folketrygdens regler kan likevel pensjonistlønn redusere pensjonen.
Pensjonistlønnen per 1. januar 2023:
- 233 kroner per time
Pensjonsalder er det tidspunktet du tidligst kan gå av med alderspensjon.
Du må ikke forveksle pensjonsalder med aldergrense.
- For dem som er født i 1962 eller tidligere
I Pensjonskassen for fylkene er pensjonsalderen tre år foran aldergrensen. Det vil si at hvis du jobber i en stilling med aldergrense 70 år kan du søke om alderspensjon fra første dagen i måneden etter du fyller 67 år.
- For dem som er født i 1963 eller senere
I Pensjonskassen for fylkene, og i folketrygden, kan du som regel begynte å ta ut alderspensjon fra den første dagen i måneden etter du fyller 62 år.
- For dem som har særaldersgrense gjeldt egne regler
Se 85-årsregelen for mer informasjon.
Alderspensjon blir for personer født etter 1954 blir helt eller delvis opptjening i forskjellige elementer og beholdninger. Det er forskjell på pensjonsbeholdningen i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon, og hvordan denne tjenes opp.
Med inntekt mener vi pensjonsgivende inntekt i folketrygden.
Det er skattemyndighetene som fastsetter om inntekten er pensjonsgivende eller ikke.
Pensjonsgivende inntekt vil hovedsakelig være
- arbeidsinntekt
- næringsinntekt dersom skattemyndighetene definerer det som skattbar inntekt
Ønsker du mer informasjon om pensjonsgivende inntekt i folketrygden, se folketrygdloven.
Ikke all pensjonsgivende inntekt i folketrygden er pensjonsgivende inntekt i Pensjonskassen for fylkene. Det vil si at pensjonsgivende inntekt i folketrygden ikke alltid medregnes i Pensjonskassen for fylkene. Dette gjelder for eksempel overtid og bonus.
Opptjening av alderspensjon i offentlig sektor tjenes fra 01.01.2020 opp i en pensjonsbeholdning. Denne kalles for påslagsbeholdning eller pensjonsbeholdning i offentlig tjenestepensjon. Dette gjelder deg som er født i 1963 eller senere.
Opptjeningen skjer ved at det settes av 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G og 23,8 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G i beholdningen. Beholdningen kan tjenes opp for arbeid i medlemspliktig stilling fra 13 til 75 år.
Beholdningen blir frem til uttak av pensjon regulert i tråd med lønnveksten i samfunnet.
Les mer om beregning av pensjonen under påslagspensjon.
Pensjonsbeholdning betinget tjenestepensjon
For opptjening til betinget tjenestepensjon tjenes det opp en betinget beholdning. Dette gjelder deg som er født i 1963 eller senere.
Opptjeningen skjer ved at det settes av 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opptil 7,1 G. Opptjening en starter tidligst fra 01.01.2020, og kan tjenes opp for arbeid i medlemspliktig stilling fra 13 til 75 år.
Beholdningen blir frem til uttak av pensjon regulert i tråd med lønnveksten i samfunnet.
Les mer om beregning av pensjonen under Betinget tjenestepensjon.
Pensjonsbeholdning i folketrygden / Pensjonsbeholdning i NAV
Opptjening til alderspensjon i folketrygden tjenes opp i en pensjonsbeholdning, dette følger av folketrygdloven § 20-4. Pensjonsbeholdningen blir beregnet ut fra inntekt, omsorgsarbeid, førstegangstjeneste, dagpenger eller uføretrygd.
Hvert år øker pensjonsbeholdningen i folketrygden med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Samlet årlig opptjening kan ikke overstige 18,1 prosent av 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Pensjonsbeholdning i folketrygden kan i tillegg bestå av garantipensjonsbeholdning etter folketrygdloven § 20 – 11 og garanti tilleggsbeholding etter folketrygdlovens § 20-20.
Det er summen av disse beholdningene som utgjør folketrygdbeholdningen.
Les mer om pensjonsbeholdning i folketrygden på nav.no.
Pensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekten fra medlemspliktig stilling det er trukket pensjonsinnskudd av og som pensjonen skal bli beregnet ut fra.
Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den lønnen, det vil si fast årslønn og eventuelle pensjonsgivende tillegg, som du har når du fratrer stillingen i offentlig sektor.
Lønnsøkning som beskyldes automatisk opprykk på lønnsstigen og vanlige lønnsreguleringer, får du med deg i beregningen av pensjonsgrunnlaget dersom økningen skjer før du går av med pensjon. Overtid inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlag = pensjonsgivende inntekt (i 100 prosent stilling) x gjennomsnittlig stillingsstørrelse.
Pensjonsgrunnlag ved uførepensjon
Pensjonsgrunnlaget ved uførepensjon blir beregnet ut fra stillingsstørrelsen uførepensjonen er innvilget av. Normalt er det den stillingsstørrelsen du har på det tidspunkt du blir ufør.
Pensjonsgrunnlag = pensjonsgivende inntekt x stillingsstørrelsen uførepensjonen er innvilget av
Har du gått ned i lønn?
Dersom du har gått ned til et lavere lønnsnivå i løpet av den tiden du har vært medlem av Pensjonskassen for fylkene, kan dette påvirke størrelsen på pensjonen din. Dette gjelder likevel ikke ved beregning av uførepensjon.
Se nedgang i lønn for mer informasjon.
Avgrensning av pensjonsgrunnlaget
Lønn ut over 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12 G) er ikke pensjonsgivende, og blir ikke medregnet i grunnlaget for beregning av pensjonen fra Pensjonskasse for fylkene.
Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse utover 1,25 G (forholdsmessig ved deltidsstillinger) de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen. Dette gjelder deg som er født 1962 eller tidligere. Særskilt for opptjening til alderspensjon fra 01.01.2020, for medlem født 1963 eller senere
Her viser «pensjonsgrunnlag» til den pensjonsgivende inntekten du har mens du er medlem av Pensjonskassen for fylkene. En del av pensjonsgrunnlaget blir satt av i en pensjonsbeholdning. Når du tar ut alderspensjon, blir den beregnede ut fra pensjonsbeholdningen.
En pensjonsplan er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hvordan opptjening av pensjon skal være.
Pensjonsplanen kan enten være innskudd, ytelse eller hybrid. I pensjonskassen har alle medlemmene ytelsesplan.
Din personlige pensjonsplan beskriver nærmere hvordan pensjonen blir beregnet. Lønn ved pensjonering, opptjeningstid (medlemstid) i offentlige pensjonsordninger, samt opptjent pensjonsbeholdning er med på å fastsette hvor stor din pensjon blir.
Har du hatt lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon i folketrygden, får du pensjonstillegg eller særtillegg.
Pensjonstillegg/særtillegg skal sikre at du får en alderspensjon i folketrygden som tilsvarer minste pensjonsnivå.
Mer om minste pensjonsnivå på www.nav.no.
Permisjon uten lønn gir som hovedregel ikke opptjening i Pensjonskassen for fylkene.
Selv om du blir utmeldt av pensjonskassen på grunn av ulønnet permisjon er du likevel risikodekket i inntil 2 år. Det betyr at du er sikret uførepensjon og dine etterlatte er sikret etterlattepensjon som om du ikke var meldt ut.
Ved avtalt permisjon uten lønn eller med delvis lønn har du anledning til å fortsette medlemskapet i pensjonskassen i inntil to år. I særlige tilfeller kan det også forlenges ut over 2 år. Du må i tilfelle betale hele den ordinære årspremien til pensjonskassen selv.
For å stå som frivillig medlem i permisjonstiden må du melde fra til oss innen to måneder etter at permisjonen starter.
Unntak:
- Ved ulønnet utdanningspermisjon som arbeidsgiver vurderer er relevant for stillingen kan permisjonen likevel medregnes som opptjeningstid i inntil 4 år. Dette gjelder fra 01.01.2020 for deg født 1963 eller senere.
- Ved ulønnet permisjon hvor arbeidstaker mottar pleiepenger kan permisjonen betales likevel medregnes som opptjeningstid i inntil 3 år. Dette gjelder fra 01.01.2022.
Poengtall avspeiler pensjonsgivende inntekt som du har hatt fra og med det året du fyller 17 år til og med det året du fyller 69 år.
Poengtall brukes ved beregning av tilleggspensjon i folketrygden (NAV).
Det blir bare beregnet poengtall av inntekt som er høyere enn grunnbeløpet i folketrygden. Inntekt mellom 6 og 12 G blir tatt med en tredjedel. Inntekt over 12 G blir ikke regnet med.
Dette gjelder deg som er født 1962 eller tidligere.
Fra 01.01.2020 er alderspensjon i offentlig sektoren påslagspensjon. Ordningen gjelder dem som er født i 1963 eller senere og som tjener opp pensjon fra 2020. Påslagspensjon samordnes ikke, men kommer i tillegg til folketrygden.
Påslagsmodellen innebærer at en andel av årsinntekten tjenes opp (5,7 prosent for pensjonsgrunnlaget opptil 7,1 G og 23,8 prosent for pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G) og samles i en beholdning, kalt påslagsbeholdning eller pensjonsbeholdning i offentlig tjenestepensjon.
Beholdningen blir regulert med lønnveksten i samfunnet frem til uttak av pensjonen. Etter uttak blir alderspensjonen regulert med et gjennomsnitt av pris og lønnvekst.
Du tjener opp påslagspensjon for arbeid i medlemspliktig stilling fra 13 til 75 år. Du kan ta ut pensjonen helt eller delvis fra 62 år. Den utbetales senest fra måneden etter fylte 75 år.
Påslagspensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at den blir redusert.
Pensjon fra oss blir regulert 1. mai hvert år slik at verdien holder seg over tid. Reguleringen skjer automatisk, og du trenger ikke gjøre noe.
Det er myndighetene som fastsetter grunnbeløpet i folketrygden (G), hvor mye og hvordan pensjonene skal bli regulert. Dette skjer årlig i trygdeoppgjøret, og resultatet er normalt klart i mai måned.
Både pensjon under opptjening, og utbetalt pensjon blir regulert. Under ser du hvordan det skjer.
Slik blir offentlig tjenestepensjon regulert
| Pensjonstype | Regulering av opptjening frem til 67 år | Regulering av utbetaling før 67 år | Regulering av utbetaling etter 67 år |
| Alderspensjon | Lønnsvekst | Før fylte 67 år utbetales kun AFP og særalderspensjon for deg født i 1962 eller tidligere | Gjennomsnitt av pris- og lønnvekst |
| AFP og særalderspensjon | Lønnsvekst | Gjennomsnitt av pris- og lønnvekst | Ytelsene blir endret til vanlig alderspensjon fra fylte 67 år |
| Uførepensjon | Lønnsvekst | Lønnsvekst | Ytelsen endres til alderspensjon senest ved fylte 67 år |
| Ektefellepensjon | Lønnsvekst | Gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst | |
| Barnepensjon | Lønnsvekst | Utbetales bare til fylte 20 år |
Eksempler på regulering
La oss se på et eksempel hvor personen har en pensjon på 10 000 kroner og hvor gjennomsnitt av pris- og lønnvekst er 8,54 prosent og lønnveksten er beregnet til 6,41 prosent.
- Pensjon regulert med lønnvekst = 10 000 x 1,0641 = 10 641 kroner
- Pensjon regulert med gjennomsnitt av pris og lønnvekst = 10 000 x 1,0854 = 10 854 kroner
Pensjoner som blir regulert annerledes
Regulering av pensjon startet i løpet av de siste 12 månedene
Vi regulerer pensjonen 1. mai ut fra hva som har skjedd de siste 12 månedene (perioden 1. mai – 30. april). Har du hatt pensjon i hele denne perioden, blir pensjonen regulert som i tabellen over.
Dersom du har fått etterlattepensjon etter 67 år, eller tatt ut AFP, alders- eller særalderspensjon i løpet av perioden regulerer vi pensjonen slik:
- Med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst for tidsrommet pensjonen har blitt utbetalt
- Med lønnsvekst for tidsrommet pensjonen ikke har blitt utbetalt.
Eksempel
La oss se på et eksempel hvor gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst er 8,54 prosent, og lønnsvekst er 6,41 prosent.
Du tar ut alderspensjon 1. januar. Når pensjonen blir regulert 1. mai har du hatt pensjon i fire av de siste 12 månedene. I de resterende åtte månedene har du ikke hatt pensjon.
Pensjonen blir da regulert med 4/12 av gjennomsnitt av pris og lønnsvekst og 8/12 av lønnsvekst.
Alderspensjonen øker dermed med (4/12 x 8,54 prosent) + (8/12 x 6,41 prosent) 7,12 prosent fra 1. mai.
Opptjening i pensjonsbeholdninger blir regulert i samsvar med den vanlige lønnsveksten frem til uttak av pensjon.
Pensjonen fra Pensjonskassen for fylkene og andre offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med ytelser fra folketrygden. Samordningsloven regulerer fordelingen av utbetalingen av pensjon fra folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger.
Samordningsfradrag
Samordning skjer ved at ytelsene i folketrygden blir utbetalt i sin helhet, mens tjenestepensjonen blir redusert. Reduksjonen – fradraget – blir beregnet med utgangspunkt i det du får utbetalt fra folketrygden. Når vi beregner samordningsfradraget legger vi til grunn at folketrygden er tatt ut samtidig med tjenestepensjonen fra Pensjonskassen for fylkene.
Dersom pensjonen fra folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen kan det medføre at vi reduserer tjenestepensjonen din med mer enn du får utbetalt i fra folketrygden.
Ikke alle blir samordnet
For medlemmer født 1963 og senere blir ikke opptjening til alderspensjon tjent opp etter 01.01.2020 samordnet med ytelser fra folketrygden.
Samordning med grunnpensjon
I utgangspunktet reduserer vi tjenestepensjonen din med en sum på inntil 75 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1 G). Vær oppmerksom på at levealdersjustering kan medføre at vi trekker litt mer enn dette også.
Dersom du ikke har full opptjening, har jobbet deltid eller tar ut delvis pensjon, reduserer vi fradraget for grunnpensjonen forholdsmessig mot disse tre faktorene.
Samordning med tilleggspensjon og eventuelle andre tillegg
Vi reduserer i tillegg tjenestepensjonen din med tilleggspensjonen og eventuelle andre tillegger som
- særtillegg
- pensjonstillegg
- minstenivåtillegg
Dersom du har hatt inntekt som ikke har vært pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen, vil vi ikke gjøre fradrag for dette. Vi beregner en tilleggspensjon ut fra pensjonsgrunnlaget ditt hos oss. Denne tilleggspensjonen bruker vi i samordningen dersom det gir deg et lavere fradrag enn den tilleggspensjonen i folketrygden gjør.
Fradrag for tilleggspensjon og pensjonstillegg påvirkes av levealdersjustering. Særtillegg og minstenivåtillegg er skjermet fra dette.
Dersom du ikke har full opptjening eller tar ut delvis pensjon, reduserer vi fradragene for tilleggspensjonen og særtillegget / pensjonstillegget / minstenivåtillegget forholdsmessig mot disse faktorene.
Samordning med folketrygdbeholdning
Er du født i 1954 eller senere, får du en del av alderspensjonen fra folketrygden beregnet ut fra pensjonsbeholdningen din i folketrygden. En like stor del av tjenestepensjonen din skal da samordnes med pensjonsbeholdningen, istedenfor med grunn- og tilleggspensjon.
Vi regner om pensjonsbeholdningen til en samordningsbeholdning og reduserer tjenestepensjonen din med 98 prosent av samordningsbeholdningen, etter levealdersjustering. Dersom du ikke har full opptjening eller tar ut delvis pensjon, reduserer vi fradraget for samordningsbeholdningen forholdsmessig etter disse faktorene.
Deretter beregner vi et tillegg til pensjonen din, kalte samordningsbeholdningstillegg. Tillegget blir beregnet for den samme delen av tjenestepensjonen som blir samordnet med pensjonsbeholdningen i folketrygden.
Fullstendig samordningsbeholdningstillegg er 2,5 G (G=grunnbeløp i folketrygden) per år. Det skal levealdersjusteres og reduseres dersom du ikke har full opptjening eller hvis du tar ut delvis pensjon.
Andre pensjons- og trygdeytelser
Vi skal også samordne med en del andre pensjons- og trygdeytelser, som for eksempel krigspensjon, yrkesskadetrygd, folkevalgtpensjon og pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn.
Samordningslov omfatter:
- tjenestepensjonsordninger
- personskadetrygd
- ytelser fra folketrygden
- avtalefestet pensjon (AFP) fra offentlig eller privat sektor
Samordningstillegg er et tillegg til alderspensjon for dem som er født i 1954 eller etter, og blir også kalt samordningsbeholdningstillegg. Tillegget skal sikre rett samlet pensjon etter at samordningsfradraget for pensjonsbeholdningen i folketrygden er beregnet.
Tillegget blir beregnet for delen av alderspensjonen som blir samordnet med pensjonsbeholdningen i folketrygden.
Fullt samordningsbeholdningstillegg er 2,5 G (G=grunnbeløp i folketrygden). Du finner mer informasjon om hvordan vi beregner tillegget i avsnittet om samordning.
Sluttpoengtall er gjennomsnitt av de 20 beste poengtallene.
Sluttpoengtall blir brukt ved beregning av tilleggspensjon i folketrygden. Se også poengtall.
Hvor mye heltid og deltid du har jobbet i yrkeskarrieren din, avgjør størrelsen på pensjonsgrunnlaget ditt når du går av med pensjon.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse blir beregnet ut fra alle årene du har medlemstid i pensjonskassen. Dersom du har mer enn 30 års medlemstid, som er full opptjening ved pensjonering fra aktiv stilling, brukes gjennomsnittet av de 30 beste årene. Dersom du er tidligere medlem, er full opptjening et sted mellom 30 og 40 år.
Om du er født i 1962 eller tidligere brukes faktoren til å beregne pensjonsgrunnlaget på og alderspensjon, særalderspensjon og etterlattepensjon.. Dersom du er født 1963 og senere blir faktoren brukt for alderspensjon opptjent før 2020 og etterlattepensjon.
Dersom du for eksempel har arbeidet i 100 prosent stilling i 15 år og i halv stilling i 15 år, blir stillingsstørrelsen 75 prosent i gjennomsnitt. Da blir pensjonsgrunnlaget, og dermed pensjonen din, regnet ut fra denne prosenten.
Det er ikke mulig å komprimere år. Du kan derfor ikke legge sammen to år med 50 prosent til et år med 100 prosent.
Pensjonsgrunnlag = pensjonsgivende inntekt x gjennomsnittlig stillingsstørrelse.
Stillingsstørrelse ved uførepensjon
Normalt blir uførepensjon beregnet i forhold til den stillingsstørrelsen du har på det tidspunkt du blir ufør. Har du hatt varierende stillingsstørrelse, vil vi ta en vurdering av hvilken stillingsstørrelse pensjonen skal bli beregnet fra. Dersom du har økt stillingsstørrelse, må du normalt ha hatt stillingsstørrelsen i to år før sykemelding for at pensjonsgrunnlaget skal bli beregnet ut fra denne stillingsstørrelsen.
Noen stillinger har lavere aldergrense enn 70 år. Det kaller vi særaldersgrense.
Særaldersgrenser finner vi som oftest i yrke hvor det blir stilt særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldergrensene kan være 65, 63 og 60 år.
Dersom du går til ny stilling med lavere aldergrense, må du normalt ha minst ett år med opptjening i den nye stillingen før du får rett til alderspensjon fra den nye, lavere aldergrensen.
Ikke lenger plikt til å gå av med pensjon
Hvis du har en stilling med særaldersgrense, har du fra 1. juli 2021 ikke lenger plikt til å gå av med pensjon når du når aldergrensen. Du kan fortsette å jobbe frem til den alminnelige aldergrensen i offentlig sektor (70 år) dersom du ønsker det. Noen grupper, som ansatte i Forsvaret, er holdt unna lovendringen. Disse må fortsatt gå av ved særaldersgrensen.
Retten til å gå av før den alminnelige aldergrensen er ikke fjernet, bare plikten. Fjerning av plikten til å gå av vil ikke i seg selv ha noen økonomisk konsekvens for deg. Reglene for beregning av særalderspensjon har ikke blitt endret.
Endring i regelverket
Det er inngått en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om nye regler for beregning av særalderspensjon for personer født 1963 og senere. Reglene er ikke vedtatt i Stortinget enda, og mange detaljer er uavklart frem til dette blir vedtatt.
Det er også en gruppe som ser på hvem som skal ha særaldersgrenser i fremtiden, men her er det ikke kommet noen avtale/regler enda.
En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon. Avtalen regulerer arbeidsvilkårene for ansatte i en bestemt bransje eller sektor. Disse avtalene fastsetter lønnsnivå, arbeidstid, ferieordninger, pensjon, og andre arbeidsvilkår for arbeidstakere i tråd med bransjens behov og standarder.
Tariffavtaler er viktige for arbeidstakere i Norge av flere grunner:
- Lønns- og arbeidsvilkår: Tariffavtaler sikrer at arbeidstakere har faste og rettferdige vilkår som er framforhandlet kollektivt, noe som reduserer risikoen for lav lønn og utnytting.
- Arbeidstid og ferie: Avtalene fastsetter også normer for arbeidstid og ferie, noe som bidrar til å opprettholde en sunn arbeidsbalanse og gi ansatte tid til rekreasjon og fritid.
- Trygghet: Tariffavtaler kan inkludere regler om oppsigelsesvern, trygdeordninger og forsikringer som gir arbeidstakere økonomisk trygghet i tilfelle uventede hendelser som sykdom eller ledighet.
- Likelønn: De bidrar til å fremme prinsippet om lik lønn for likt arbeid og motvirker diskriminering i arbeidsmarkedet.
- Konfliktløsing: Tariffavtaler inneholder også ofte mekanismer for konfliktløsing, som bidrar til å hindre streiker og lockouts og opprettholde stabilitet i arbeidsforholdene.
- Arbeidstakerorganisering: Disse avtalene støtter også arbeidstakerorganisasjonene sin rolle og muligheten for ansatte til å organisere seg og fremme sine interesser i arbeidslivet.
- Samfunnsbalanse: Ved å bidra til rettferdige arbeidsvilkår, bidrar tariffavtaler til en mer balansert fordeling av inntektene i samfunnet.
I Norge er tariffavtaler en viktig del av den såkalte «trepartssamarbeidet» mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Denne modellen har bidratt til å skape et stabilt og rettferdig arbeidsmarked som har vært en nøkkelfaktor i landets økonomiske velstand og velferdsnivå. Tariffavtaler gir arbeidstakere kollektiv forhandlingsmakt og sikrer at de har en stemme i utformingen av arbeidsvilkårene sine, noe som er avgjørende for å opprettholde en rettferdig og inkluderende økonomi.
Tjenestepensjon er en pensjonsordning som blir tjent opp i arbeidsforholdet.
Alle arbeidstakere, både offentlig og privat ansatte, er omfattet av en tjenestepensjonsordning.
Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor. Både arbeidsgiver og arbeidstaker sparer til tjenestepensjon.
I privat sektor er det arbeidsgiver som velger pensjonsordning Det kan være innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon. Ordningen må følge reglene for obligatorisk tjenestepensjon.
Tilleggspensjon er et element i alderspensjon fra folketrygden for personer født 1962 eller tidligere.
Størrelsen på tilleggspensjonen fra folketrygden er betinget av tidligere arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) og antallet år med arbeidsinntekt.
Tilleggspensjon er den pensjonen du tjener i tillegg til grunnpensjon ved å arbeide og ha inntekt over 2G (Grunnbeløp). Folketrygden ble innført i 1967. Det er derfor bare mulig å tjene opp tilleggspensjon fra og med 1967.
I noen ytelser som alderspensjon for medlem født 1962 og tidligere og enkepensjon beregner vi samordningsfradrag for tilleggspensjonen fra folketrygden. Les mer om samordning med tilleggspensjon.
Mer om tilleggspensjon på www.nav.no.
Tjenestetidsbrøk er antall år du har jobbet med rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning delt på kravet til full pensjonsopptjening. Har du 20 års tjenestetid (opptjening), får du tjenestetidsbrøk på 20/30-deler.
Dersom du er tidligere medlem er kravet til full opptjening mellom 30 og 40 år, avhengig av når du ble medlem i en offentlig pensjonsordning første gang.
Brøken brukes for å beregne bruttopensjon til dem som er født før 1. januar 1963 eller opptjening fra før 2020 for dem som er født etter 31. desember 1962. Mer informasjon om tjenestetid finner du i avsnittet om opptjening.
Et pensjonstillegg for medlemmer født 1963 – 1967 med opptjening før 2011. 2011-tillegget gjelder for personer født mellom 1963 og 1967, med pensjonsopptjening fra før 2011. Tillegget ble framforhandlet i avtalen mellom organisasjonene for å kompensere for utfasingen av individuell garanti ved innføringen av ny offentlig tjenestepensjon.
Tillegget utbetales livsvarig sammen med bruttopensjon og kan ikke bli gradert eller stanset etter uttak. Beløpet blir beregna med 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for oppsatt bruttopensjon ganget med opptjeningstid før 2011 og dividert på 30 år.
1963-kullet får 100 prosent med nedtrapping 20 prosentpoeng for hvert årskull, slik at for eksempel 1964-kullet får 80 prosent og 1967-kullet får 20 prosent.
Du kan ha inntekt ved siden av folketrygdberegnet AFP, og du må oppgi hvor mye du regner med å tjene når du søker om AFP. Dersom det viser seg at den reelle arbeidsinntekten din vil avvike med mer enn 0,26 G (grunnbeløpet i folketrygden) per år, som i dag utgjør 30 841 kroner, fra den sannsynlige inntekten du har oppgitt, må du gi oss skriftlig beskjed om det. Da regner vi ut en ny pensjonsgrad og justerer pensjonsutbetalingen.
Grensen er på 30 841 kroner og kalles et toleransebeløp. Toleransebeløp er ikke det samme som et fribeløp. Det vil si at hvis du tjener for eksempel 30 900 kroner så vil hele inntekten være grunnlag for ny beregning av AFPen din.
Reglene ved toleransebeløp gjelder for deg som er født 1962 eller tidligere og får utbetalt AFP mellom 62 – 65 år, og mellom 65 – 67 år dersom du får utbetalt AFP etter folketrygdens beregningsregler. Dersom du får AFP mellom 65 – 67 år beregnet etter pensjonsordningens regler, er det andre inntektsregler.
Størrelsen på pensjoner fra folketrygden avhenger blant annet av trygdetid. For å opparbeide trygdetid må du være medlem i folketrygden. Full trygdetid er 40 år.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon i folketrygden når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende støtte.
Uførepensjon er en type pensjon som blir betalt ut – etter særskilte vilkår – dersom et medlem blir ufør. Det betyr at medlemmet ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Uførepensjon kan utbetales til fylte 67 år.
Pensjonsordning som sikrer en fast, livsvarig pensjonsutbetaling (ytelse). Alle offentlige tjenestepensjoner er ytelsesordninger.
Tidligere forklarte vi ytelsespensjon som ordninger hvor medlemmene var sikret en viss prosent av sluttlønn (66 prosent) i alderspensjon. Ny offentlig tjenestepensjon er også en ytelsespensjon, men den er basert på en pensjonsbeholdning arbeidsgiveren din og du sparer i hvert år du jobber.
Offentlig tjenestepensjon er ytelsesordninger fordi medlemmet er sikret en fast ytelse uavhengig av finansielle svingninger. De fleste private pensjonsordninger er til sammenligning innskuddsordninger hvor ytelsen kan variere ut fra størrelse på innbetalinger, renteutvikling og andre finansielle forhold.
Ytelsespensjon er en fellesbetegnelse på bruttopensjon og påslagspensjon
Bruttopensjon = offentlig tjenestepensjon som samordnes med folketrygden.
For alderspensjon får alle medlemmer født i 1962 og tidligere tjenestepensjonen beregnet etter regelverket for bruttopensjon. Medlemmer som er født i 1963 og senere, får alderspensjonen dere har opptjent før 2020 beregnet etter regelverket for bruttopensjon.
Påslagspensjon = ny offentlig tjenestepensjon som ikke samordnes med folketrygden. Gjelder medlemmer som er født i 1963 og senere. Påslagspensjonen tjenes opp fra og med 2020.
Dersom du har særaldersgrense (65 eller 60 år) kan du som hovedregel ta ut alderspensjon fra Viken pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alderen din og opptjeningstiden din er minst 85 år.
Medlem med aldergrense 65 år kan dermed ta ut pensjon når han/hun har blitt 62 år dersom han/hun har minst 23 års opptjeningstid. Regelen gjelder medlemmer som har særaldersgrense.
Hovedregelen gjelder personer født 1962 eller tidligere. 85 -årsregelen fases gradvis ut for personer født 1963 og senere.
Kilder: Statens pensjonskasse, Regjeringen.no, NAV.no
