Ofte stilte spørsmål
AFP
For deg som er født i 1962 eller tidligere, er AFP i offentlig sektor en tariffestet førtidspensjonsordning, som gir mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon i tiden mellom fylte 62 og 67 år.
AFP var opprinnelig en ordning for å gi ansatte i slitsomme yrker mulighet til å gå av med pensjon tidlig.
For deg født i 1963 og senere vil det bli en helt ny livsvarig AFP-ytelse.
Ny offentlig AFP er ennå ikke vedtatt, men partene i arbeidslivet er enige om prinsippene. Utbetalingen av AFP blir livsvarig, og er lagt opp til å utgjøre en del av din samlede alderspensjon. Derfor kaller vi denne endrede ordningen for livsvarig AFP.
Pr. november 2023 foreligger det ikke noe endelig regelverk for ny offentlig AFP.
Det enkleste er om du søker om AFP i medlemsportalen. Du kan også fylle ut et ordinært søknadsskjema som sendes til oss i posten. Vi anbefaler at du bruker medlemsportalen. Dette er raskere og det er enklere å følge med på status i saken.
Født 1962 eller før
Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning for deg som ønsker å gå av med pensjon helt eller delvis mellom 62 og 67 år. For å ha rett til AFP må du være yrkesaktiv med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning på pensjoneringstidspunktet. Ønsker du å gå av med en delvis AFP må du selv avtale dette med din arbeidsgiver.
Født 1963 eller etter
Ordningen for AFP for de som er født i 1963 og senere, endres til en livsvarig ytelse som utbetales i tillegg til alderspensjon. Det ordinære kvalifikasjonskravet er at man må være ansatt i en virksomhet med AFP-avtale syv av de siste ni årene fram til fylte 62 år. For de første årskullene født 1963 til og med 1966 gjelder noe mildere krav:
- 1963: 3 av de 5 siste årene
- 1964: 4 av de 6 siste årene
- 1965: 5 av de 7 siste årene
- 1966: 6 av de 8 siste årene
Merk at samlet medlemstid i en offentlig tjenestepensjonsordning må være minst 10 år ved fylte 62 år for at disse mildere kravene skal gjelde for årskullene født 1963 til og med 1966. De som ikke fyller vilkårene for AFP, får isteden en ytelse som kalles betinget tjenestepensjon.
Reglene for ny AFP for de som er født i 1963 eller senere er ikke vedtatt ennå. Nettsiden vil bli oppdatert når vi vet mer.
Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra du fyller 62 år, forutsatt at du oppfyller vilkårene i AFP-vedtektene.
Offentlig avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor. Vilkår og regelverk avhenger av når du er født.
Født 1962 eller før
Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning for deg som ønsker å gå av med pensjon helt eller delvis mellom 62 og 67 år. For å ha rett til AFP må du være yrkesaktiv med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning på pensjoneringstidspunktet. Ønsker du å gå av med en delvis AFP må du selv avtale dette med din arbeidsgiver.
Les mer om vilkårene for AFP
Født 1963 eller etter
Ordningen for AFP for de som er født i 1963 og senere, endres til en livsvarig ytelse som utbetales i tillegg til alderspensjon. Du kan starte uttak av AFP når du er mellom 62 og 70 år. På grunn av levealdersjustering vil årlig AFP bli høyere jo lenger du venter med uttaket. AFP kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.
Det er noen vilkår som må oppfylles for å ha rett til AFP. De som ikke oppfyller vilkårene, får isteden noe som heter betinget tjenestepensjon. Dette er en ytelse som følger samme prinsipper som AFP, men opptjeningen er litt annerledes. Det er heller ingen vilkår for å få denne ytelsen.
Reglene for ny AFP for de som er født i 1963 eller senere er ikke vedtatt ennå. Nettsiden vil bli oppdatert når vi vet mer.
For de som er født i 1962 eller før, er AFP er en førtidspensjonsordning for de som ønsker å gå av med pensjon helt eller delvis mellom 62 og 67 år.
For de som er født i 1963 og senere, endres AFP til en livsvarig ytelse som utbetales i tillegg til alderspensjon. Du kan starte uttak av AFP når du er mellom 62 og 70 år. På grunn av levealdersjustering vil årlig AFP bli høyere jo lenger du venter med uttaket. AFP kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.
Det er noen vilkår som må oppfylles for å ha rett til AFP. De som ikke oppfyller vilkårene, får isteden noe som heter betinget tjenestepensjon. Dette er en ytelse som følger samme prinsipper som AFP, men opptjeningen er litt annerledes. Det er heller ingen vilkår for å få denne ytelsen.
Reglene for ny AFP for de som er født i 1963 eller senere er ikke vedtatt ennå. Nettsiden vil bli oppdatert når vi vet mer.
Hvor mye du får i AFP avhenger blant annet av antall år du har jobbet, lønn, stillingsstørrelse og uttakstidspunkt.
For deg som er født i 1962 eller før så anbefaler vi at du benytter pensjonskalkulatoren i medlemsportalen for å få en prognose på fremtidig AFP. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller epost.
Regelverket for AFP er ikke vedtatt ennå for personer født i 1963 eller senere. Det er ikke mulig å beregne AFP før regelverket er vedtatt. Hvis du allikevel ønsker en prognose på fremtidig AFP, kan du kontakte oss på telefon eller epost. Du kan også bestille veiledningssamtale.
Født 1962 eller før
Når du er mellom 62 og 64 år vil AFP bli beregnet etter trygdetid, pensjonspoeng og all pensjonsgivende inntekt du har hatt i folketrygden, dvs folketrygdberegnet AFP. Beregningen gjøres på bakgrunn av din opptjening i folketrygden og utbetales av pensjonskassen. AFP mellom 62 og 64 år vil omtrent utgjøre den alderspensjonen du hadde fått fra folketrygden ved 67 år, uten levealdersjustering. Du får også et AFP-tillegg på inntil 20 400 kroner per år.
Når du har fylt 65 år er det to alternative beregningsmåter for AFP. Du vil enten få folketrygdberegnet AFP eller AFP beregnet etter regelverket for offentlig tjenestepensjon, det vil si tjenestepensjonsberegnet AFP. Størrelsen på din AFP blir da beregnet etter ditt pensjonsgrunnlag, medlemstid i offentlig sektor og stillingsstørrelsen din. Vi utbetaler automatisk den AFP som gir høyest utbetaling for deg.
For å få en prognose på AFP, kan du benytte pensjonskalkulatoren i medlemsportalen. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller e-post
Født 1963 eller etter
Du tjener opp til offentlig AFP (AFP-beholdning) med 4,21 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. G står for grunnbeløpet i folketrygden og er på 118 620 kroner pr. 1. mai 2023. Opptjeningsperioden for AFP er fra og med året du fyller 13 til og med det kalenderåret du fyller 61 år. AFP-beholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet.
Hvis du ønsker en prognose på fremtidig AFP, kan du kontakte oss på telefon eller epost. Du kan også bestille veiledningssamtale.
Vi må ha skriftlig melding om endring av inntekt ved siden av AFP. Du kan melde dette via vår Medlemsportal elle sende oss en e-post eller brev.
Alderspensjon
Født 1962 eller før
Alderspensjon er en livsvarig ytelse som utbetales når du slutter å jobbe. For de aller fleste kan alderspensjon utbetales ved ordinær pensjonsalder fra fylte 67 år.
Enkelte stillinger har særaldersgrenser på grunn av særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Da kan det gis alderspensjon ved aldersgrensen for stillingen. De mest vanlige aldersgrensene er 65 og 60 år. For personer med særaldersgrense er det i tillegg en spesiell regel som gjør at man kan få alderspensjon tre år før aldersgrensen hvis summen av alder og medlemstid er 85 år eller mer.
Født 1963 eller etter
Alderspensjon er en livsvarig ytelse som kan tas ut på valgfritt tidspunkt fra fylte 62 år eller senere. Den årlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta ut alderspensjonen. Alderspensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt. Det er altså ikke krav til at man må slutte å jobbe for å få alderspensjon.
Enkelte stillinger har særaldersgrenser på grunn av særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Det gjelder spesielle regler for de som har særaldersgrense.
Det enkleste er om du søker om alderspensjon i medlemsportalen. Du kan også fylle ut et ordinært søknadsskjema som sendes til oss i posten. Vi anbefaler at du bruker medlemsportalen. Dette er raskere og det er enklere å følge med på status i saken.
Født 1962 eller før
For de aller fleste kan alderspensjon utbetales ved ordinær pensjonsalder fra fylte 67 år.
Enkelte stillinger har særaldersgrenser på grunn av særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Da kan det gis alderspensjon ved aldersgrensen for stillingen. De mest vanlige aldersgrensene er 65 og 60 år. For personer med særaldersgrense er det i tillegg en spesiell regel som gjør at man kan få alderspensjon tre år før aldersgrensen hvis summen av alder og medlemstid er 85 år eller mer.
Født 1963 eller etter
Alderspensjon kan tas ut på valgfritt tidspunkt fra fylte 62 år eller senere. Den årlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta ut alderspensjonen
Enkelte stillinger har særaldersgrenser på grunn av særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Det gjelder spesielle regler for de som har særaldersgrense.
Er du ansatt i offentlig sektor blir du automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er lik uansett hvor du jobber i offentlig sektor. Alderspensjon fra denne ordningen utbetales livsvarig og reguleres hvert år med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten
De som er ansatt i privat sektor er omfattet av en privat tjenestepensjonsordning. Type ordning og nivå på alderspensjonen kan variere. Vanlig utbetalingstid er 10 år og man er ikke garantert årlig regulering. Alderspensjon fra offentlig og privat sektor er uavhengige ytelser som kan utbetales samtidig.
Alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, er omfattet av en tjenestepensjonsordning. Dette er kollektive pensjonsordninger som tilbys av arbeidsgiver og opptjenes i arbeidsforholdet som en rettighet. Tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor bygger på separate regelverk.
Arbeids- og velferdsetaten (NAV) administrerer Folketrygden som danner grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. For å opparbeide rett til folketrygdens ytelser, må en være medlem av folketrygden. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge, automatisk er medlem av folketrygden. Folketrygdens pensjonsytelser omfatter blant annet alderspensjon, uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle og barn.
Født 1962 eller før
Nivået på alderspensjonen avhenger av medlemstid, stillingsstørrelse og lønn ved uttak av pensjon.
For å få full pensjon kreves det minimum 30 år i 100 % stilling.
Selve finansieringen foregår ved at arbeidsgiver betaler inn en årlig premie til pensjonskassen. Den ansatte bidrar med 2 % av lønnen. Dette innskuddet dekker hele pensjonsordningen. Det vil si alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon.
Født 1963 eller etter
Alderspensjonen tjenes opp ved at en andel av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen (påslagsbeholdning).
Andel av lønnen som tilføres:
- Lønn inntil 7,1G: 5,7 %
- Lønn mellom 7,1G og 12G: 23,8 %
G står for folketrygdens grunnbeløp. Pr. 01.05.2023 er grunnbeløpet på 118 620 kroner.
Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall
Selve finansieringen foregår ved at arbeidsgiver betaler inn en årlig premie til pensjonskassen. Den ansatte bidrar med 2 % av lønnen. Dette innskuddet dekker hele pensjonsordningen. Det vil si alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon.
Født 1962 eller før
Nivået på alderspensjonen avhenger av medlemstid, stillingsstørrelse og lønn ved uttak av pensjon.
For å få full pensjon kreves det minimum 30 års medlemstid i 100 % stilling.
Selve beregningen er relativt kompleks, blant annet på grunn av levealdersjustering og samordning med ytelser fra NAV. Vi anbefaler at du benytter pensjonskalkulatoren i medlemsportalen for å få en prognose på fremtidig alderspensjon. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller epost.
Født 1963 eller etter
For medlemstid fra og med 2020 tjener du opp alderspensjon ved at en andel av årlig lønn tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen (påslagsbeholdning). Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet.
For medlemstid før 2020 gjelder et annet regelverk. Størrelsen på pensjonen avhenger av medlemstid, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og lønn pr. 31.12.2019.
Selve beregningen er relativt kompleks, blant annet på grunn av levealdersjustering og samordning med ytelser fra NAV. Vi anbefaler at du benytter pensjonskalkulatoren i medlemsportalen for å få en prognose på fremtidig alderspensjon. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller epost.
Hvor mye du får i alderspensjon avhenger blant annet av medlemstid, lønn, stillingsstørrelse og uttakstidspunkt.
Selve beregningen er relativt kompleks, blant annet på grunn av levealdersjustering og samordning med ytelser fra NAV. Vi anbefaler at du benytter pensjonskalkulatoren i medlemsportalen for å få en prognose på fremtidig alderspensjon. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller epost.
Alderspensjonen utbetales livsvarig
Etterlattepensjon
Etterlattepensjon er et samlebegrep for de to ytelsene ektefellepensjon og barnepensjon.
Gjenlevende ektefelle/partner og/eller barn kan få etterlattepensjon nå et medlem i Pensjonskassen for fylkene går bort. I noen tilfeller kan også fraskilt ektefelle/partner ha krav på pensjon.
Avdødes barn under 20 år har rett til faste utbetalinger som kalles barnepensjon.
Gjenlevende ektefelle/partner, ikke samboere. I noen tilfeller kan også fraskilt ektefelle/partner ha krav på pensjon.
Når et medlem (yrkesaktiv/pensjonist/tidligere medlem) dør får vi melding om dette fra arbeidsgiver, NAV og folkeregisteret. Vi kontakter dødsboet/de etterlatte og gir nødvendig informasjon om pensjonsrettigheter og hva vi trenger av opplysninger ved søknad, for å kunne utbetale etterlattepensjon.
Ektefellepensjon beregnes på to ulike måter, enten som en netto- eller bruttopensjon. Hovedregelen er nettopensjon, som vanligvis er 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde. Hvis opptjeningstiden er mindre enn 30 år, blir ektefellepensjonen redusert. Hvilken beregningsmåte som gjelder, avhenger av flere faktorer:
- Når avdød ble medlem i Pensjonskassen for fylkene
- Når ekteskapet ble inngått
- Fødselsår til gjenlevende
Pensjonens størrelse er også avhengig av hvor lenge avdøde var medlem i Viken pensjonskasse og stillingsstørrelse. Hvis opptjeningstiden er mindre enn 30 år, blir ektefellepensjonen redusert.
Barnepensjon utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde. Når det er flere barn i familien, får hvert barn en barnepensjon på 15 prosent av pensjonsgrunnlaget. Hvis opptjeningstiden til avdøde er mindre enn 30 år, blir barnepensjonen redusert.
Ektefellepensjon er en livsvarig ytelse, men vil opphøre hvis gjenlevende ektefelle inngår et nytt ekteskap.
Barnepensjon utbetales månedlig fram til barnet fyller 20 år.
Ektefellepensjon vil opphøre hvis gjenlevende ektefelle inngår et nytt ekteskap.
I noen tilfeller kan fraskilt ektefelle/partner ha krav på pensjon. Ett av vilkårene er at man var gift i minst 10 år og at gjenlevende ektefelle var minst 45 år ved skilsmissen.
Medlemskap
Pensjonskassen for fylkene Akershus, Buskerud og Østfold (Pensjonskassen for fylkene) ble opprettet 01.01.2024.
Tidligere het pensjonskassen «Viken pensjonskasse». Viken pensjonskasse ble opprettet som følge av etableringen av Viken fylkeskommune fra 01.01.2020. Viken pensjonskassen var en videreføring av Akershus fylkeskommunale pensjonskasse, fusjonert med Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse. I tillegg overtok pensjonskassen medlemmer fra Østfold fylkeskommune som frem til 01.01.2020 var medlemmer i KLP.
Fra 01.01 2024 ble pensjonskassen endret til en interkommunal pensjonskasse for å tilpasse seg til at Viken fylkeskommune oppløses, og fylkene Akershus, Buskerud og Østfold ble gjenetablert. Navnet ble samtidig endret til Pensjonskassen for fylkene Akershus, Buskerud og Østfold.
De reetablerte fylkene har Pensjonskassen for fylkene som pensjonsleverandøren sin fra 01.01.2024. Det betyr at det blir ingen endring av pensjonsrettighetene for de ansatte i de tre nye fylkene. Pensjonsrettighetene videreføres i sin helhet i ny pensjonskasse.
Det er flere arbeidsgivere som er tilknyttet Pensjonskassen for fylkene.
- Pensjonskassen for fylkene
- Akershus fylke
- Akershus kollektivterminaler
- Akershus Energi
- Akershus Energi varme AS
- Akershus Energi vannkraft
- Akershus reiselivsråd
- Glomma kraftproduksjon
- Halden kraftproduksjon
- Skien kraftproduksjon
- St. Emma Hjorts Boligselskap
- St. Ahus boligselskap
- Nitja senter for samtidskunst
- Ungt entreprenørskap (Akershus)
- Buskerud fylke
- Buskerudmuseet
- Ungt entreprenørskap (Buskerud)
- Østfold fylke
- Ungt entreprenørskap (Østfold)
- Drammens museum
- Statsbygg Øst
- Vardar AS
- Vardar varme
- Vardar vannkraft
Din arbeidsgiver har ansvaret for å melde deg inn i vår pensjonsordning. Når du er registrert som medlem hos oss, vil du få tilsendt et medlemsbrev som bekrefter ditt medlemskap.
Medlemskapet er kollektivt og obligatorisk. Det betyr at du både har rett og plikt til å bli medlem fra den dagen du blir ansatt, uavhengig av stillingens størrelse.
I hovedsak er alle ansatte i Akershus, Buskerud og Østfold fylke medlemmer av Pensjonskassen for fylkene.
Enkelte ansatte skal likevel ikke meldes inn i Pensjonskassen for fylkene:
- Sykepleiere, leger og helsesøstre er medlem av Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
- Lærere er medlem av Statens pensjonskasse (SPK)
- Pensjonister engasjert på pensjonistvilkår
- Arbeidstakere uten medlemskap i folketrygden
- Avlastere er medlem av kommunal pensjonskasse
Hadde du inngått kontrakt som lærling før 01.05.1998 og var meldt inn i pensjonsordningen, så får du medregnet tiden som lærling i medlemskapet.
I perioden 01.05.1998 til 31.12.2019 skulle lærlinger ikke meldes inn i pensjonsordningen.
Fra 01.01.2020 blir lærlinger meldt inn i pensjonsordningen for verdiskapningstiden, som det utbetales lønn for. Arbeidsgiver skal trekke 2 prosent medlemsinnskudd av lønnen til lærlingene og melde lærlingene inn i pensjonskassen kvartalsvis.
Avlastere skal meldes inn i en kommunal offentlig pensjonsordning.
Alle ansatte blir meldt inn i pensjonsordningen, uavhengig av stillingsstørrelsen. Dette har vært gjeldende fra 21.06.2013. Før dette, var det egne minstegrenser for rett til medlemskap.
Er du timelønnet, meldes du inn etterskuddsvis med gjennomsnittlig stillingsstørrelse for hvert kvartal.
Pensjon fra Pensjonskassen for fylkene er et viktig bidrag til din økonomi den dagen du slutter å jobbe og blir pensjonist.
Som medlem er du forsikret ved uførhet, og gjenlevende ektefelle og barn under 20 år har rett til ektefellepensjon. Du bygger også opp rett til en fremtidig AFP og alderspensjon fra 62 år eller senere. Du kan også søke om boliglån hos oss.
Du kan når som helst bestille en time med pensjonsveiledning med en av pensjonskassens ansatte om du har spørsmål til for eksempel sykdom, fremtidig prognoser eller overgang til pensjon.
Gjennom Pensjonskasseforeningen har vi inngått samarbeid med Storebrand, som gir deg fordeler innen bank og forsikring, som:
- rabattert etableringsgebyr når du oppretter boliglån i Storebrand
- mulighet for lang nedbetalingstid på boliglån
- 20 prosent rabatt på forsikringer (bolig, hytte, innbo, bil og reise)
Her finner du søknadsskjemaer og nærmere informasjon om lån, forsikringsprodukter og rådgivning, Spørsmål rundt medlemsfordelene dine i Storebrand, rettes til Storebrand kundeservice på telefon 915 08 880 eller epost espen.rosenberg@storebrand.no.
Du logger deg inn på Min side og går til Min oversikt. Under oversikten over pensjonsrettighetene dine før og etter 01.01.2020, ligger stillingshistorikken din, Se stillingshistorikk.
Hvis du mener å ha rett til medlemskap for andre tidsrom enn det som er registrert, eller du mener lønns- eller stillingsdata bør endres, må du ta kontakt med arbeidsgiver.
Det er arbeidsgiver som rapporterer medlemskapet til pensjonskassen. Hvis rett til medlemskap for andre tidsrom foreligger eller noe skal endres, skal arbeidsgiver sende melding om dette til pensjonskassen.
Pensjonskassen oppdaterer medlemskapet ditt når de mottar melding fra arbeidsgiver. Du kan se endringene på Min side med en gang endringene er registrert av pensjonskassen.
Arbeidsgiver rapporterer kvartalsvis til pensjonskassen. Det betyr at for eksempel lønnsendringene fra mai, først blir synlig i august på Min side.
De timene du arbeider ekstra, unntatt overtid, legges sammen per kvartal. Arbeidsgiver legger sammen fast deltid med ekstratimer og melder inn ny gjennomsnittlig deltid for kvartalet.
Er du kun ansatt på timelønn og ikke har arbeidet noen timer i et kvartal, så skal du meldes ut av pensjonsordningen dette kvartalet.
Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon medregnes fremtidig medlemstid til aldersgrensen for stilling, men ikke lenger enn til 67 år.
Så lenge du har utbetalt uførepensjon fra oss, anses du som et ordinært, aktivt medlem av pensjonskassen.
Er du født før 1963, så må du fratre hele eller deler av stillingen for å få rett til pensjon. Fratrer du helt med pensjon, så stopper samtidig opptjeningen av pensjonsrettighetene i Pensjonskassen for fylkene. Fratrer du delvis, så fortsetter du opptjeningen i pensjonskassen for den delen du er i aktivt arbeid.
Er du født i 1963 eller yngre, så er det ikke lenger et vilkår å fratre stillingen helt eller delvis for å ha rett til pensjon. Du kan ta ut alderspensjon og AFP og fortsette å arbeide med medlemskap i Pensjonskassen for fylkene. Opptjeningen i pensjonskassen fortsetter så lenge du er i aktiv stilling. Når du slutter i stillingen, så stanser videre opptjening i pensjonskassen.
Pensjonene finansieres gjennom innbetaling av premie fra både arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstaker og arbeidsgiver betaler en prosentandel av bruttolønnen i pensjonspremie.
Du kan se på lønnslippen din at du er medlem i Pensjonskassen for fylkene. Trekket på lønnslippen er merket pensjonsinnskudd og utgjør medlemspremien på 2 prosent.
Din arbeidsgiver innbetaler en arbeidsgiverpremie på om lag 12 prosent av din pensjonsgivende inntekt.
Pensjonskassen for fylkene er med i overføringsavtalen. Overføringsavtalen er inngått mellom Statens pensjonskasse og andre pensjonsleverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger i norske kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger.
Overføringsavtalen sikrer at du bygger videre på opptjening av pensjonsrettighetene dine om du skifter jobb innen offentlig sektor.
Overføringsavtalen betyr at hvis du tidligere har opptjent pensjonsrettigheter i andre offentlige pensjonsordninger, vil disse pensjonsrettighetene bli overført til den siste pensjonsordningen når du pensjonerer deg. Beregning og utbetaling av pensjon skjer etter reglene i siste pensjonsordning.
Medlemskap i private pensjonskasser eller forsikringsselskaper er ikke omfattet av denne ordningen. Hvis du skal begynne i en ny jobb i privat sektor, opphører derfor medlemskapet ditt hos oss.
Når du meldes ut av Pensjonskassen for fylkene, har du rett til å tegne en fortsettelsesforsikring i inntil 2 år. For å kunne tegne en fortsettelsesforsikring må du melde fra til pensjonskassen innen 2 måneder etter at du blir utmeldt. Premien for frivillig medlemskap fastsettes i samsvar med den ordinære premien i ordningen.
Tegner du en fortsettelsesforsikring, får du permisjonstiden i inntil 2 år medregnet som pensjonsgivende ved beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon eller uførepensjon som kommer til utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt. Inntrer uførheten under permisjonen, skal medlemstiden medregnes, selv om uførepensjonen først kommer til utbetaling etter permisjonstidens utløp.
Hvis du har permisjon uten lønn meldes du ut av pensjonsordningen. Du er likevel risikodekket i inntil 2 år. Det betyr at du er uføreforsikret og dine etterlatte er sikret etterlattepensjon som om du ikke var utmeldt i de 2 første årene. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Permisjonstiden regnes ikke med som pensjonsgivende medlemskap. Du kan få medregnet permisjonstiden som pensjonsgivende hvis du tegner en fortsettelsesforsikring.
Fra 01.01.2020 blir ulønnet utdanningspermisjon som arbeidsgiver vurderer er relevant for stillingen, medregnet for inntil 4 år. Det gis opptjening i påslagsordningen for årskullene fra 1963 under utdanningspermisjonen. Arbeidsgiver betaler full premie for permisjonen i inntil 4 år.
Ved ulønnet permisjon hvor arbeidstaker mottar pleiepenger, kan inntil 3 år med permisjon regnes med i opptjeningen. Arbeidsgiver betaler full premie for permisjonen i inntil 3 år.
Opptjeningen ved utdanningspermisjon og permisjon med pleiepenger, skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra.
Ved permisjon skal arbeidstaker likevel meldes ut av pensjonsordningen dersom de er innmeldt i full stilling via en annen arbeidsgiver. Ved deltidsstilling hos annen arbeidsgiver skal samlet stilling begrenses til 100 prosent.
Gammel folkevalgtordning opphørte 31.12.20213. Rettigheten frem til 31.12.2013 ble omgjort til en oppsatt rettighet, dvs. en pensjonsrett som kommer til utbetaling senere.
For å få rett til oppsatt pensjon fra gammel folkevalgtordning kreves det 20 måneders opptjening. Full opptjening i ordningen er fra 01.05.1991 satt til 16 år. Før dette var full opptjening 20 år.
Gammel folkevalgtordning har de samme pensjonsytelsene som den ordinære pensjonsordningen, med unntak av AFP. Dette henger sammen med at aldersgrensen er 65 år i gammel folkevalgtordning.
Får du medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning eller har et aktivt verv som folkevalgt, så skal alderspensjonen reduseres eller stanses.
Alderspensjonen er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, reduseres med opptjening mindre enn 16 år, levealdersjusteres og samordnes med opptjeningen i folketrygden.
Fra 01.01.2014 er folkevalgte med i den ordinære pensjonsordningen som er gjeldende for ansatte i fylket. Aldersgrensen er 70 år. Hver fylkeskommune har eget reglement for fastsettelse av godtgjøring og deltid for folkevalgte.
