Partene i offentlig sektor avtalte 3. mars 2018 en omlegging av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Avtalen ble fulgt opp av et lovvedtak i Stortinget i juni 2019. Omleggingen gjelder for årskullene fra og med 1963, og trer i kraft 1. januar 2020. 

Omleggingen innebærer at den offentlige tjenestepensjonsordningen blir bedre tilpasset folketrygden og avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger, og det tas sikte på at det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor gjennom ny offentlig AFP-ordning. Ny offentlig AFP-ordning er ikke endelig utredet og vedtatt. 

Fra 1. januar 2020 opptjenes alderspensjon etter nye regler når du jobber med medlemskap i en offentlig pensjonsordning, Du vil også få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020 hvis du mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. 

Pensjonen fra den nye ordningen som innføres med virkning fra 1. januar 2020 beregnes uavhengig av folketrygden, og blir kalt påslagsordningen. Hvis du har pensjonsopptjening før og etter 1. januar 2020, vil din fremtidige tjenestepensjon bli beregnet både etter reglene for bruttoordningen og etter reglene for påslagsordningen. 

Alderspensjon i folketrygden 

Etter at pensjonsreformen i folketrygden ble innført 1. januar 2011 kan du ta ut alderspensjon fra folketrygden (NAV) fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut. 

Alderspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år. 

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall. Det er ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år. 

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen) 

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon som ble innført fra 1. januar 2020 er bygget opp etter de samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, men med andre opptjeningssatser. 

Fra 1. januar 2020 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 prosent av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 prosent gjelder inntil 7,1 G (i dag kr 842 202 kroner). G står for folketrygdens grunnbeløp og er i dag 118 620 kroner. Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. 

For lønn mellom 7,1 G og 12 G (i dag kr 1 423 440 kroner) tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 prosent. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G. Satsen 23,8 prosent er fastsatt ut fra 18,1 prosent i folketrygden og 5,7 prosent i tjenestepensjonen lagt sammen. 

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til fylte 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år. 

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall. 

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut når som helst mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt i offentlig sektor. 

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent uttaksgrad. Uttaksgraden kan endres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet eller ett år fra tidspunktet da uttaksgraden sist ble endret. Alderspensjonen kan når som helst økes til 100 prosent eller stanses. For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent. 

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett til pensjon fra påslagsordningen. 

Hvis du har særaldersgrense 

Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år. 

I august 2023 ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en avtale for pensjonsregler for yrkesgrupper med særaldersgrense. Avtalen omfatter personer født 1963 og senere, men den er ikke vedtatt enda. Vi vil oppdatere nettsidene når vi har mer informasjon. Du kan lese om avtalen her: https://vikenpensjon.no/enighet-om-saeraldersgrenser/ 

 

Ny avtalefestet pensjon (AFP) 

I pensjonsavtalen av 3. mars 2018 ble det avtalt en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Det fremgår av avtalen at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er foreslått bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Dermed risikerer man ikke å tape AFP-rettigheter hvis man bytter jobb mellom offentlig og privat sektor. 

Reglene for livsvarig AFP er ikke vedtatt enda. Det vil komme mer informasjon når regelverket er klart. 

Betinget tjenestepensjon 

Hvis du ikke kan få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du slutter i jobb før du er 62 år.
Betinget tjenestepensjon beregnes etter lignende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen, og ble innført fra 1. januar 2020. Det tjenes opp en såkalt betinget beholdning ut fra en sats på 3 prosent av lønn inntil 7,1 ganger G. Du tjener også opp betinget beholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betinget beholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betinget beholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betinget beholdning reguleres i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år. 

Betinget tjenestepensjon kan tas ut tidligst fra 62 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betinget beholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak. 

Det kreves ett års samlet tjenestetid for at du skal få en oppsatt rett til betinget tjenestepensjon. 

For årskullene 1963-1970: Overgangstillegg 

Hvis du er født i et av årene 1963-1970 kan du ha rett til overgangstillegg. Dette tillegget gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. Det kreves minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger for rett til overgangstillegg. Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 G (i dag 17 793 kroner). Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent. Tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull. Overgangstillegget blir ikke redusert for arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig i offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel fra privat sektor). Tillegget kan ikke tas ut gradert. Hvis du begynner i offentlig stilling igjen etter å ha tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses. 

Opptjening før 2020 – oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen 

Opptjening fra medlemspliktig stilling i offentlig tjenestepensjonsordning før 2020 er opptjent etter bruttoregelene. Disse rettighetene ligger som en oppsatt bruttopensjon. 

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er lønnen pr. 31. desember 2019, eventuelt lønnen du hadde da du sluttet i jobb hvis du har fratrådt stillingen før 31. desember 2019. Denne lønnen er deretter justert for gjennomsnittlig deltid du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem av bruttoordningen. Pensjonsnivået på 66 prosent er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttordningen. Hvis du ikke har full opptjening i bruttoordningen, blir pensjonen lavere. Det kreves minst 3 års samlet tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen for at du skal ha rett til en oppsatt pensjon fra bruttoordningen. 

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden. 

Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut gradert eller stanses. 

Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år. 

Levealdersjustering av pensjon fra bruttoordningen 

Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42. 

Samordning av pensjon fra bruttoordningen 

For komme frem til hvor mye oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen du skal ha utbetalt skal det beregnes et fradrag ut fra hva du har tjent opp i folketrygden. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Det gjøres ikke fradrag for hele opptjeningen i folketrygden, men for deler av den. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut. Det gjøres fradrag i tjenestepensjonen. 

Samordningsfradraget for alderspensjonen fra folketrygden er ofte lavere enn den pensjonen som folketrygden faktisk utbetaler. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to fordeler i samordningen med alderspensjon fra folketrygden etter ny modell: 

1. 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen. 

1. Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. 

Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, reduseres samordningsfradraget og tillegget på 2,5 G tilsvarende. 

Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp. 

2011-tillegg – for årskullene 1963-1967 

Dersom du er født i et av årene 1963-1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg til den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Du må ha minst 30 års opptjening før 2011 for å få fullt 2011-tillegg. Har du mindre enn 30 års tjenestetid før 2011, blir 2011-tillegget redusert. 

Fullt 2011-tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Tillegget trappes ned med 20 prosentpoeng for hvert årskull. 1963-kullet får dermed 100 prosent av tillegget, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget. 

2011-tillegg må tas ut samtidig med den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. 2011-tillegget kan i likhet med den oppsatte pensjonen fra bruttordningen ikke tas ut gradert eller stanses. 2011-tillegget skal justeres for uttaksalder, slik at tillegget blir høyere jo senere det tas ut. Denne justeringen foretas ved at 2011-tillegget ved uttak skal multipliseres med folketrygdens delingstall ved 67 år og deretter divideres med folketrygdens delingstall på det tidspunktet tillegget tas ut.