Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning for deg som ønsker å gå av med pensjon helt eller delvis mellom 62 og 67 år. Avtalen om AFP har blitt forhandlet fram mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Ordningen kan endres eller sies opp av partene under forhandlinger om ny hovedtariffavtale. 

For å ha rett til AFP må du være yrkesaktiv med medlemskap i Pensjonskassen for fylkene på pensjoneringstidspunktet. Ønsker du å gå av med en delvis AFP må du selv avtale dette med din arbeidsgiver. Du finner mer informasjon om vilkårene til AFP på denne siden. 

Er du nysgjerrig på dine AFP–muligheter kan du logge inn på min side og bruke vår pensjonskalkulator.

AFP for deg mellom 62 og 64 år 

Når du er mellom 62 og 64 år vil AFP bli beregnet etter trygdetid, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt du har hatt i folketrygden. Dette kalles folketrygdberegnet AFP. Beregningen gjøres på bakgrunn av din opptjening i folketrygden og utbetales av pensjonskassen. AFP mellom 62 og 64 år vil omtrent utgjøre den alderspensjonen du hadde fått fra folketrygden ved 67 år, uten levealdersjustering. Du får også et AFP-tillegg på inntil 20 400 kroner per år. 

For å ta ut AFP fra måneden etter fylte 62 år må du fylle noen vilkår: 

• Være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet i hel eller deltidsstilling. Lønn under sykdom regnes som å være i arbeid. 
• Ha vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste 3 årene. 
• Ha minst 10 år med pensjonsopptjening i folketrygden etter fylte 50 år. 
• Ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i de 10 beste inntektsårene fra 1967 og til med det året du tar ut pensjon. 
• Ha hatt minst 20 prosent stilling med en årlig inntekt på minst 1 G de siste tre årene før pensjonering. 
• Du kan ikke ha alderspensjon, gjenlevendepensjon, omstillingsstønad, uføretrygd eller AAP fra NAV mens du mottar AFP. Ønsker du allikevel AFP må du kontakte NAV for å stanse ytelsene før uttak av AFP. 

Du kan ha inntekt ved siden av AFP, men det er viktig at du oppgir i søknaden hvor mye du kommer til å ha i inntekt ved siden av din pensjon. Pensjonsgraden blir regnet ut fra den inntekten du oppgir. Hvis den reelle inntekten din avviker med mer enn  0,26 G (grunnbeløpet i folketrygden) per år, som i dag utgjør 30 841 kroner,  fra inntekten du har oppgitt, må du gi oss beskjed om dette. Vi regner da om din pensjonsgrad og justerer utbetalingen. 

AFP for deg mellom 65 og 67 år 

Når du er mellom 65 og 67 år vil du enten få folketrygdberegnet eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Vi gir automatisk den AFP som gir høyest utbetaling for deg.

Folketrygdberegnet AFP
AFP beregnet etter trygdetid, pensjonspoeng og all pensjonsgivende inntekt du har hatt i folketrygden

Tjenestepensjonsberegnet AFP
AFP beregnet etter lønn, stillingsstørrelse og medlemstid i offentlig sektor

For å ta ut AFP fra måneden etter fylte 65 år må du fylle noen vilkår: 

• Være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet i hel eller deltidsstilling. Lønn under sykdom regnes som å være i arbeid. 

• Ha minst 10 år medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år. Oppfyller du ikke dette vilkåret kan du fortsatt ha rett til AFP, hvis du fyller vilkårene for AFP mellom 62 til 64 år. 
• Du kan ikke ha alderspensjon, gjenlevendepensjon, omstillingsstønad, uføretrygd eller AAP fra NAV mens du mottar AFP. Ønsker du allikevel AFP må du kontakte NAV for å stanse ytelsene før uttak av AFP. 

Du kan ha inntekt ved siden av AFP, men det er viktig at du oppgir i søknaden hva du skal ha i inntekt da din pensjonsgrad blir beregnet ut fra dine inntektsopplysninger. 

AFP og inntekt 

Folketrygdberegnet AFP fra 62 – 67 år 

Når du søker AFP er det viktig at du oppgir i søknadsskjemaet hva du kommer til å ha i fremtidig inntekt. Pensjonsgraden blir regnet ut etter opplysninger om tidligere inntekt og din oppgitte fremtidige inntekt. Vi innhenter din tidligere inntekt som blir fastsatt av NAV.

Hvis den reelle inntekten din avviker med mer enn 30 000 kroner pr. år fra inntekten du har oppgitt, må du gi oss beskjed om dette. Vi regner da om din pensjonsgrad og justerer utbetalingen. 

Hva regnes som inntekt 

All pensjonsgivende inntekt i folketrygden vil føre til reduksjon av AFP. Dette inkluderer lønns- og næringsinntekt, honorarer og eventuelle feriepengene du har opptjent etter uttak av AFP. 

Inntekt som ikke er pensjonsgivende i folketrygden vil ikke føre til reduksjon av din AFP. Dette kan for eksempel være kapitalinntekter. Skattemyndighetene har ansvar for å fastsette hva som regnes som pensjonsgivende inntekt. Ønsker du mer informasjon om hva som er pensjonsgivende inntekt i folketrygden, finner du det her. 

Beregning av pensjonsgrad 

Pensjonsgraden på AFP blir regnet ut etter opplysninger om din tidligere inntekt og din oppgitte fremtidige inntekt. Tidligere inntekt fastsettes av NAV.. Ved beregning av pensjonsgraden stryker vi desimaler og regner med hele prosent. 

(Fremtidig inntekt / tidligere inntekt) x 100 = X

Pensjonsgraden er lik 100 – X. 

Eksempel: 

Kari søker AFP og oppgir fremtidig inntekt på 85 000 kroner i søknadsskjema. Tidligere inntekt blir fastsatt av NAV til 485 000 kroner. Utregning av pensjonsgraden blir slik: 

85 000 /485 000 x 100 = 17,52. 100 – 17 = 83.

Pensjonsgraden til Kari blir på 83 prosent. 

Tjenestepensjonsberegnet AFP mellom 65 og 67 år  

Dersom du mottar tjenestepensjonsberegnet AFP mellom 65 og 67 år, gjelder følgende regler: 

• Inntekt fra arbeidsgivere i offentlig sektor som gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil medføre reduksjon eller bortfall av AFP. Dersom din inntekt eller stillingsstørrelse endres, må du gi oss skriftlig beskjed om dette.  

• Pensjonistlønn gir ikke rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning og vil derfor ikke redusere AFP. 
• Arbeid i privat sektor reduserer ikke AFP. 
• Kapitalinntekt reduserer ikke AFP. 

Etteroppgjør AFP 

Hvert år foretar vi et etteroppgjør når skatteoppgjøret er ferdig. I etteroppgjøret kontrolleres det om pensjonsutbetalingen for året har vært riktig forhold til inntekten din.   

Vi innhenter inntektsopplysninger fra skatteetaten. Dersominntekten avviker med 30 000 kroner eller mer fra inntekten du har oppgitt, fastsetter vi en ny pensjonsgrad. Du vil da enten kunne få etterbetalt pensjon eller krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon. 

Eksempel 1: 

Kari har oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner i søknadsskjemaet. Når det innhentes opplysninger fra skatteetaten viser det seg at inntekten har vært 120 000 kroner. Differansen mellom oppgitt fremtidig inntekt og faktisk inntekt er over  30 000 kroner. Faktisk inntekt skal legges til grunn for utregning av ny pensjonsgrad. 

Kari hadde en pensjonsgrad på 83 prosent i 2022. Denne var utregnet ved tidligere inntekt fastsatt av NAV på 485 000 kroner og oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner. I etteroppgjøret blir det beregnet en ny pensjonsgrad basert på faktisk inntekt:

120 000 / 485 000 x 100 = 24,74. 100 – 24 = 76.

Ny pensjonsgrad for Kari blir på 76 prosent. 

Kari vil få vedtak med krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon. 

Eksempel 2: 

Kari har oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner i søknadsskjemaet. Når det innhentes opplysninger fra skatteetaten viser det seg at inntekten har vært 50 000 kroner. Differansen mellom oppgitt fremtidig inntekt og faktisk inntekt er over  30 000 kroner. Faktisk inntekt skal legges til grunn for utregning av ny pensjonsgrad. 

Kari hadde en pensjonsgrad på 83 prosent i 2022. Denne var utregnet ved tidligere inntekt fastsatt av NAV på 485 000 kroner og oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner. I etteroppgjøret blir det beregnet en ny pensjonsgrad basert på faktisk inntekt:

50 000 / 485 000 x 100 = 10,31. 100 – 10 = 90.

Ny pensjonsgrad for Kari blir på 90 prosent. 

Kari vil få vedtak om etterbetaling av pensjon. 

Eksempel 3: 

Kari har oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner i søknadsskjemaet. Når det innhentes opplysninger fra skatteetaten viser det seg at inntekten har vært 92 000 kroner. Differansen mellom oppgitt fremtidig inntekt og faktisk inntekt er mindre enn 30 000 kroner. Vi gjør da ingen endringer i pensjonsgraden til Kari for året som kontrolleres i etteroppgjøret. 

Kari får ikke noe vedtak av oss, da det ikke blir noen endringer i pensjonsgraden. Hun er fortsatt selv ansvarlig for å melde ifra ved eventuelle fremtidige inntektsendringer. 

Inntekt som holdes utenfor etteroppgjøret 

I utgangspunktet skal all pensjonsgivende inntekt legges til grunn i etteroppgjøret. Det er likevel noe inntekt som holdes utenfor et etteroppgjøret. 

• Inntekten du hadde tjent opp før du tok ut AFP første gang 
• Feriepenger som kommer fra arbeid før du tok ut AFP første gang 
• Inntekt opptjent etter at du fylte 67 år. 
• Gavepensjon: Noen arbeidsgivere velger å gi en supplerende gavepensjon når en ansatt går av med AFP. Gavepensjonen skal meldes inn som pensjon til skatteetaten og påvirker derfor ikke din AFP utbetaling. 

Det er kun det første året når etteroppgjør foretas at eventuelle etterslepsinntekter eller feriepenger holdes utenfor etteroppgjøret. 

Overgang til alderspensjon 

Har du tatt ut AFP vil du automatisk få utbetalt alderspensjon fra oss fra måneden etter fylte 67 år. Et vilkår er at du får alderspensjon fra NAV fra samme tidspunkt. Du må selv søke om alderspensjon fra NAV.