Ung kvinne sitter på et kontor med pc på fanget og smiler mot kamera

Det er i dag svært vanskelig å gjøre en god sammenligning av pensjonsordningene mellom offentlig og privat sektor. I privat sektor er du avhengig av hvordan innskuddene til pensjonen din utvikler seg. Ikke bli blendet av årslønnen du får uten å forstå verdien av den pensjonsordningen du har.

Bytter du jobb fra kommune til fylkeskommune eller stat vil det ikke påvirke pensjonen din. Det skyldes en avtale kalt «overføringsavtalen», som er inngått mellom pensjonsordningene i offentlig sektor. Overføringsavtalen sikrer at du vil få lagt sammen all offentlig tjenestepensjon du har tjent opp gjennom karrieren, og at hele pensjonen utbetales fra den siste offentlige tjenestepensjonsordningen du var medlem av.

Ny jobb i privat sektor

Men hva skjer med pensjonen din hvis du velger å gå til privat sektor? Et slikt jobb-bytte vil gi deg en ny pensjonsordning som du må vurdere. At du slutter i offentlig sektor, påvirker også verdien av den offentlige tjenestepensjonen du allerede har tjent opp.

For ansatte i offentlig sektor født i 1962 eller tidligere, vil størrelsen på pensjonen du får med deg hvis du slutter før pensjonsalder, avhenge av hvor mange år det var til aldersgrensen for stillingen din da du ble ansatt første gang i offentlig sektor.

Eksempel på hvordan verdien av det du allerede har tjent opp endres:

Du ble ansatt første gang i offentlig sektor da du var 30 år. Dermed er det 40 år til aldersgrensen fordi du jobber i en stilling med 70 års aldersgrense. Er du 60 år, og har 30 års opptjening i offentlig tjenestepensjon og velger å bytte til privat sektor nå, vil du få med deg rett til 30/40 av full offentlig tjenestepensjon. Premisset her er at «full opptjening» er 30 år. Hvis man går av med pensjon direkte fra aktiv stilling i offentlig sektor ville det blitt 30/30. Ved å slutte før uttak av pensjon blir det 30/40.  Også for ytelsene uførepensjon, ektefelle og/eller barnepensjon vil du ha krav på 30/40 av det du ville fått om du ble værende i offentlig sektor.

Vanskelig å sammenlikne innskuddspensjon med offentlig tjenestepensjon

Arbeidsgivere i privat sektor har stort sett en innskuddspensjonsordning. I slike pensjonsordninger er det definert hva de årlige pensjonsinnskuddene skal være, og størrelsen på pensjonen avhenger av innskuddene og avkastningen (positiv eller negativ) som oppnås på pensjonskapitalen.

Arbeidstakerne har dermed ingen garanti for hva den fremtidige pensjonen vil bli. Å sammenligne hva innskuddsordningen vil gi deg versus hva du hadde fått med, om du hadde fortsatt i den offentlige tjenestepensjonsordningen, er det ikke mulig å få et endelig svar på. Fordi det er flere forhold som spiller inn i en slik vurdering:

  • ­Avkastningsforutsetninger: anslaget på pensjon fra en innskuddspensjonsordning avhenger av forutsetninger om forventet fremtidig avkastning på pensjonskapitalen. Jo høyere avkastning, jo høyere innskuddspensjon. Hvor høy forventet avkastning blir, vil være avhengig av hvordan pensjonskapitalen plasseres, det vil si hvor mye som skal plasseres i aksjer, rentepapirer eller annet. En høy andel aksjer vil gi høy forventet avkastning, men samtidig også høyere risiko for at avkastningen blir lavere enn forventet.
  • Lønnsutvikling: er du født før 1963 vil opptjeningen i den offentlige tjenestepensjonsordningen hele tiden lønnsjusteres siden størrelsen på pensjonen alltid avhenger av den siste inntekten. Er du født i 1963 eller senere vil den årlige reguleringen av pensjon føre til økt pensjonsbeholdning i offentlig sektor helt automatisk. Når lønningene i samfunnet øker, vil også framtidige pensjoner bli justert opp. I innskuddspensjonsordninger er det avkastningen på opptjent kapital som kan sikre slik verdijustering.
  • ­Utbetalingstid: Innskuddspensjonsordninger i privat sektor har normalt pensjonsutbetaling i kun 10 år, mens offentlig tjenestepensjon utbetales livsvarig.

Det at de to pensjonsordningene er så forskjellige gjør dem vanskelige å sammenligne. Det er ikke urimelig å anta at innskuddssatsens i innskuddsordningen må være på det maksimale (7 prosent av lønn inntil 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G) for at pensjonen skal kunne tilsvare det man vil få fra en offentlig tjenestepensjonsordning.

Risikodekninger i privat sektor

I privat sektor er det helt frivillig for arbeidsgiver om pensjonsordningen har uføre- og etterlattepensjon, og på hvilket nivå den skal være (innenfor visse grenser).

I privat sektor er det vanlig at uføre- og etterlattepensjon kun utbetales hvis uførhet eller død inntreffer mens du arbeider i foretaket. Dermed vil de ansatte ikke få med seg en rett til en fremtidig uføre- eller etterlattepensjon hvis de slutter, slik de får fra offentlig tjenestepensjon.

Ulike AFP-ordninger

Går du til en jobb uten AFP-ordning, mister du retten til AFP, også det som du allerede har opptjent.

Går du til en arbeidsgiver som er tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor må du allikevel huske på at de to ordningene er forskjellige både med hensyn til beregningsregler, utbetalingsperiode, kvalifikasjonsregler, og i hvilken grad AFP kan kombineres med arbeidsinntekt eller pensjon fra NAV.

Dagens offentlige AFP er en ren tidligpensjonsordning som utbetales mellom 62 – 66 år til de som velger å slutte å jobbe tidlig, for de som er født i 1962 eller tidligere (det er ny AFP ordning er avtalt, men sentrale avklaringer gjenstår for personer født i 1963 eller senere). AFP- ordningen skal være utformet etter mønster fra AFP ordningen i privat sektor.   Privat AFP derimot, er en ordning som gir et livsvarig tillegg til alderspensjon fra NAV til alle som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene. Pensjonen beregnes som en andel av all pensjonsgivende inntekt personen har hatt gjennom hele yrkeskarrieren, og den blir høyere jo senere den tas ut.

Lav mobilitet mellom sektorene er et problem

Oppsummert: Årslønn er ikke alt. Medlemskapet i pensjonskassen omfatter alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon.

Tjenestepensjon i privat sektor er derimot ikke en fast pakke. Det er opp til hver enkelt arbeidsgiver å tilby ekstra goder utenom sparing til alderspensjon, og nivået på denne sparingen. Du må sammenligne med det du har gjennom medlemskapet i Viken pensjonskasse og finne ut om du hva du må gjøre på egen hånd for å sikre deg og dine for fremtiden.

– Det er viktig at kommunene er attraktive arbeidsgivere, og både lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår kan være gode grunner for at kompetente arbeidstakere skal ønske å jobbe i kommunesektoren. Samtidig viser forskning at andre faktorer også er viktige: Arbeidsmiljø, fagmiljø, organiseringen av arbeidet, ledelse og et meningsfylt innhold i arbeidet, forteller Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS. Et jobb bytte innebærer mer enn lønn og pensjon – like viktig er det å spørre seg – hvor vil jeg trives og utvikle meg, avslutter Leinhardt.

Faktaboks 1:

Tjenestepensjonen du får som medlem hos oss er en ferdig pakke som gir deg følgende medlemsgoder:

  • AFP og alderspensjon – livsvarig
  • Uførepensjon – du når aldersgrensen å stillingen, senest til du fyller 67 år
  • Barnepensjon – til barn fyller 20 år
  • Ektefellepensjon– livsvarig For hele pakkene betaler du bare to prosent av lønnen din. Arbeidsgiveren din dekker størsteparten av kostnadene.

Faktaboks 2

Det er ikke bare det du får utbetalt i lønn du må vurdere i et jobbtilbud. I tillegg til lønnen bør du finne svaret på disse fem spørsmålene:

  • Hvilken alderspensjonsordning tilbyr arbeidsgiveren, og er den livsvarig eller tidsavgrenset?
  • Om tilbudet omfatter innskuddspensjon og hvor stor prosentdel av lønnen arbeidsgiver setter av i pensjon for deg?
  • Har bedriften AFP-ordning, eller mister du retten om du skifter jobb?
  • Må du kjøpe uføreforsikring selv, eller får du det gjennom arbeidsgiveren din?
  • Hvilken økonomisk sikring har de gjenlevende hvis du dør fra dem?

Kilde: SPK (Statens pensjonskasse) Juristforbundet og KS.

Del denne saken!